Tåler ikonene fra Hollywoods gullalder å bli hentet frem i lyset igjen?

De klassiske hardkokte detektivene Sam Spade og Phillip Marlowe er tilbake på skjerm og lerret, etter lang tids dvale. Tåler disse ikoniske figurene fra Hollywoods gullalder å bli brakt frem i lyset av vår egen tid?

Liam Neeson spiller en trett Phillip Marlowe som kunne trengt noe av Humphrey Bogarts vitalitet, mener artikkelforfatteren. Foto: Open Road Films/Everett Collection/NTB

AFTENPOSTEN HISTORIE: «Down these mean streets a man must go who is not himself mean, who is neither tarnished nor afraid. He is the hero; he is everything …»

Det er snart et århundre siden forfatteren Raymond Chandler formulerte denne æreskodeksen på vegne av sin detektivhelt Phillip Marlowe. Siden skulle han bli udødeliggjort på det store lerretet av Humphrey Bogart i «The Big Sleep» (1944).

Det ledet til en hektisk periode med Marlowe-filmatiseringer utover 1940- og 50-tallet, innen sekstitallets kulturrevolusjon parkerte ham på sidelinjen

Da regissør Robert Altman forsøkte å gjenopplive ham for en ny generasjon i 1973 i «The Long Goodbye», var Marlowe redusert til en patetisk skikkelse. Filmen er på mange måter strålende, men detektivhelten får her et endelig stempel som utdatert. Han blir latterliggjort av både politiet, gangsterne og hippiene – og finner bare trøst hos katten sin.