Påtalemyndigheten, ved det nasjonale statsadvokatembetet har tatt ut en oppsiktsvekkende og omfattende tiltale mot en mann i 50-årene fra Østlandet.
Han er nå anklaget for å ha manipulert fartsdata i 12 trafikkulykker der minst tre av ulykkene har hatt dødelig utfall.
Den tidligere betrodde medarbeideren er også tiltalt for å ha jukset med antall kjørte kilometer i to profilerte drapssaker.
Påtalemyndigheten ser svært alvorlig på denne saken.
– Årsaken er at domstolen gjennom en årrekke har fått uriktige opplysninger som er brukt i rettsavgjørelser, sier påtalefaglig etterforskningsleder, Erik Moestue, i Kripos.
Vitnet i Jemtland-saken
I forbindelse med det mye omtalte drapet på Janne Jemtland (36) bisto han i etterforskningen, blant annet med å kartlegge bevegelsene til domfeltes bil.

Her unnlot han å fortelle at det ikke var mulig å hente ut denne informasjonen fra avlesingsverktøyet CrashCube, men skal ha presentert manipulert informasjon om kjørelengde.
Engasjert i Lørenskog-forsvinningen
Den tidligere Vegvesenet-ansatte bisto også politiet i etterforskningen i forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen (68), der ektemannen Tom Hagen (73) er siktet for drap.

Han ble engasjert til å kartlegge hvor bilen til Tom Hagen hadde kjørt på gitte datoer.
Ifølge tiltalen fortiet han at det ikke var mulig å avlese tilbakelagt kjørelengde på denne bilen ved hjelp av CrashCube og oppga overfor politiet en fiktiv kjørelengde på 89 kilometer på ektemannens bil den dagen Anne-Elisabeth Hagen forsvant.
«I tillegg endret han en utlesingsrapport for et annet kjøretøy slik at også denne ga uttrykk for at Citroën Picasso (den samme bilen) hadde tilbakelagt en kjørelengde på 89 kilometer», heter det i tiltalen.
Vitnet om flere dødsulykker
Påtalemyndigheten mener mannen i 12 trafikkulykker har bløffet både retten, politiet og kolleger i Statens vegvesen. Kripos bekrefter overfor TV 2 at flere av ulykkene er dødsulykker.
- I flere ulykker skal han ha unnlatt å lese av og sikre tekniske data i ulykkesbilen og i stedet hentet utlesingsdata om fart fra andre ulykker og lagt inn i rapporten.
- I noen tilfeller der avlesingsverktøyet ikke ga informasjon om kjøretøyets hastighet, skal han ha endret datafiler og påførte ulykkesbilen en falsk hastighet.

Mannens forsvarer Kim Ellertsen ønsker ikke å kommentere tiltalen overfor TV 2.
Viser til Riksadvokaten
Et sentralt spørsmål er om noen kan ha blitt urettmessig dømt som følge av manipulasjonen som nå er avdekket.
Riksadvokaten ba i 2020 alle landets politidistrikt å gjennomgå aktuelle saker for å kartlegge om det kunne finnes uriktige avgjørelser.
– Det spørsmålet kan jeg ikke svare på, det ligger hos Riksadvokaten, sier politiadvokat Erik Moestue i Kripos.

Riksadvokaten opplyser til TV 2 at de ikke har muligheten til å gi informasjon om dette før i neste uke.
– Er manipulasjonen gjort til gunst eller ugunst for dem som da har vært involvert ulykkene?
– Opplysningene er uriktige, det er det vesentlige for påtalemyndigheten i tiltalen, sier Moestue.
– Det har vært en omfattende etterforskning der vi har gått inn på detaljnivå i alle sakene som er med i tiltalen, sier politiadvokaten videre.
Tause om motiv
Den tidligere ulykkesgranskeren er tiltalt for 14 ulike brudd på straffelovens § 221, som omhandler å gi uriktige opplysninger om bevis til retten og offentlig myndighet.
Med samme grunnlag er han også tiltalt for brudd på straffelovens § 160 for å ha bidratt til at gjenstander som kan ha betydning som bevis, er endret eller fabrikkert, samt overtredelse av straffelovens § 173 om grovt brudd på tjenesteplikten med alvorlig ulempe eller skade.
– Har politiet gjennom etterforskningen noen formening om motivet?
– Det ønsker jeg ikke å kommentere. Det er opp til domstolen å få bevisene servert, sier Erik Moestue.
Tiltalte forklarte seg i avhør i 2020. TV 2 er ikke kjent med hva tiltalte forklarte i avhøret eller hvordan han stiller seg til anklagene.
Slik ble saken rullet opp
Denne spesielle saken startet med at Kripos høsten 2019 oppdaget at det kunne være feil med flere ulykkesrapporter, og at feilen kunne ligge i verktøyet CrashCube som ble brukt for å hente ut data fra ulykkesbiler.

Samtidig stanset Statens vegvesen bruken av CrashCube.
Riksadvokaten ga med øyeblikkelig virkning pålegg om at rapporter og uttalelser hvor Statens vegvesen har benyttet dataverktøyet CrashCube, ikke skal brukes som bevis i saker.
Statens vegvesen engasjerte revisjonsselskapet PwC til å granske samtlige ulykkesrapporter. PwC avdekket høsten 2020 bevisst juks i en rekke saker.
«I 50 av de 176 sakene hvor det er benyttet krasj og/eller diagnoseverktøy, er det funnet klare bevis på at resultatene er manipulert. I disse sakene er resultatene tillagt vekt i rapporten til politiet», konkluderte PwC.

I rapporten skriver PwC:
«I nesten alle sakene hvor vi har avdekket manipulasjon av avlesingsrapporter, er det oppgitt at involverte kjøretøy hadde en gitt hastighet under trafikkulykken som vi har funnet ikke stemmer med det som faktisk ble avlest fra kjøretøyet.»
Det var dette som førte til at den betrodde medarbeideren ble siktet i saken. Tre års omfattende etterforskning har nå resultert i tiltale.
– Vi har skåret ned saken og tatt ut tiltale i de sakene som vi mener er er tilstrekkelig for domfellelse i retten, opplyser politiadvokaten i Kripos.
Vil be om millionerstatning
I forbindelse med straffesaken vil det bli lagt ned påstand om erstatning på nærmere 5,8 millioner kroner til Statens vegvesen.
Dette er blant annet kostnader Vegvesenet har hatt med rapporten som ble utarbeidet av PwC.
Kripos bekrefter at de har brukt store ressurser for å komme til bunns i denne saken, blant annet teknisk bistand fra utlandet for å finne ut om det har vært feil med de ulike analyseverktøyene.
– Vår etterforskning har ikke funnet spor av feil på verktøyene, opplyser Erik Moestue i Kripos.
Ifølge Statens vegvesen er ikke CrashCube i bruk nå.
– Vi har uansett etablert nye rutiner som gir en god etterprøvbarhet og som sikrer at en slik situasjon som nå skal prøves for retten, ikke kan oppstå igjen, opplyser Simen Narjord i Statens vegvesen.