Vi kan trolig ha liten tillit til resultatene som kommer ut av denne smerteforskningen

VGTV-serien «Harald og sytepavene» skaper debatt. Foto: Kristoffer Kumar/VGTV

Det er forskningsetisk uheldig.

I Aftenposten pågår en diskusjon om VGTV-dokumentaren «Harald og sytepavene» og behandlingsformen Pain Reprocessing Therapy (PRT).

Lars-Petter Granan, leder av smerteavdelingen ved Oslo universitetssykehus, skriver at avdelingen skal gjennomføre en klinisk studie på behandlingsmetoden, en studie som ennå ikke er påstartet. Tilsynelatende skriver han dette uten at han ser det forskningsetisk problematiske i å bidra til veldig positiv promotering og omtale av en behandlingsmetode de selv skal forske på.

Positive forventninger er en betydelig faktor i placeboresponsen. De kan ha stor positiv effekt på subjektive symptomer som smerte. I kliniske studier ønsker vi vanligvis å kontrollere for slike forventningseffekter. Det er for å kunne konkludere med at en bestemt behandling, for eksempel PRT, har effekt utover placeboeffekten.

På grunn av den veldig positive omtalen av PRT i VGTV-dokumentaren vil forskningsdeltagerne som rekrutteres til behandlingsprosjektet, sannsynligvis ha store positive forventninger til effekten av behandlingen de skal motta.

Gitt forskningsdesignet på studiet man skal gjennomføre, vil det være vanskelig å skille om effekten man observerer, skyldes positive forventningseffekter eller faktisk behandlingseffekt. Trolig vil de positive forventningene man har bygget opp til behandlingen gjennom VGTV-dokumentaren, bidra til resultater som viser at behandlingen tilsynelatende har effekt. Dette selv om man ikke kan vite om det hovedsakelig skyldes forventningseffekter eller faktisk behandlingseffekt.

Den ukritisk positive promoteringen av PRT på VGTV før man skal starte opp en klinisk studie på behandlingsmetoden bidrar trolig til at vi kan ha liten tillit til de resultatene som kommer ut av forskningen. Det er forskningsetisk uheldig.