27.500 avlives og kastes årlig: – Vi står og griner i fjøset

Grunnen er enkel:

Geit holdes i hovedsak for melk i Norge, ikke for kjøttet.

Men for å produsere melk bør geita få unger en gang i året, og får ofte to unger i slengen.

Geitekjøtt havner sjelden på norske middagsbord.

Derfor avlives de fleste geitekillingene ofte rett etter fødsel.

Ifølge Tine blir rundt 27.500 friske geitekillinger avliva og kasta årlig.

Geitekillingene er et kjærkomment innslag for barna på gården.

Men for mange bønder er kjeingen en utfordrende tid.

Det er rett og slett ikke økonomisk forsvarlig for bøndene å beholde geitekillingene.

– Det er jo ingen andre som hadde betalt for å gå på jobb, sier geitebonde Rasmus Wermuth Kristensen (35).

• Les også om geitene som har en viktig sommerjobb.

– Beste og verste tiden på året

På Tangen gård i Stor-Elvdal har flere geitekillinger nettopp kommet til verden.

For bøndene Iben (32) og Rasmus (35) Wermuth Kristensen er dette en utfordrende tid.

– Det er både den beste og den verste perioden i året, sier Iben.

Geitebøndene opplever kjeingen som et paradoks.

– Vi står og griner i fjøset når vi må avlive, men vi kan heller ikke betale for å gå på jobb, sier Iben.

Tapsprosjekt

Geitebøndene føler seg maktesløse og kaller det hele for et tapsprosjekt.

Mens de er små, krever killingene god plass, stell og omsorg, samt fôr før de skal ut på beite.

For bonden krever dette tid og penger. Til slutt sitter de igjen med liten, eller ingen fortjeneste, sier de.

– Hvis vi selger til slakteriet, så betaler vi i snitt 50 kroner ut av egen lomme for å sende et kje, sier Iben.

Hun forklarer at den eneste muligheten de har for å tjene penger på geitekjøtt er ved kjøpe det tilbake som nisjeslakt.

– Gjør vi det, står vi med den risikoen om vi får omsatt kjøttet. Da har vi muligheten for å gå i pluss hvis vi får solgt nok.

– Ansvar for å være lønnsomme

Paret etterlyser mer engasjement fra samvirket Nortura, som har ansvar for å hjelpe norske bønder med å få varene sine ut på markedet.

– Det må presenteres for forbrukeren. Vi merker jo selv at det er mange som etterspør det, sier Rasmus.

Matilda Aronsson i Nortura, bekrefter at geitekjøtt er lite lønnsomt for bonden.

At det skyldes manglende tilrettelegging, er hun uenig i.

– Volumet er lite og markedet er begrenset, derfor er også avregningsprisen til bonden lav, sier Aronsson og legger til:

– Men så har Nortura òg et ansvar for å være lønnsomme overfor de bøndene som eier oss.

– Og da kan ikke vi forsvare å betale mer for en råvare enn vi klarer å omsette for i sluttmarkedet.

• Fem grunner til å spise mer fra geita

– Rett og slett ikke bruk for det

Landbruksdepartementet tok opp geite-paradokset i en dyrevelferdsmelding desember i fjor, men nevnte ingen tiltak.

– Her er jo hovedproblemet at det er for lav etterspørsel etter kjekjøtt, og rett og slett ikke bruk for det, sier tidligere landbruksminister Geir Pollestad (Sp) til NRK.

Artikkelen ble skrevet før regjeringsbruddet torsdag 30. januar.

Inkludering av geit i markedsreguleringen for kjøtt, er det ingen planer om.

– Det primære her er jo melkeproduksjonen, og det er den det er mottaksplikt på, sier Pollestad.

– Vi har ikke vurdert å gjøre endringer på det.

Han synes det er synd at bønder sliter med lønnsomhet da kjekjøttet er en delikatesse, og geita er viktig for naturlandskapet.

– Men når det er sagt, så er det en forutsetning at det finnes et marked for produktene.

• Les også om skolen som har et geiteeventyr.