Å kjøre til Kyiv

Hvor nærme Ukraina er Norge, kan svares på ved å vektlegge våre felles verdier, eller våre historiske og kulturelle bånd. Men da jeg for noen uker siden spurte på GPS-en på telefonen, svarte den 2372 kilometer.

FRA OSLO TIL KYIV: – Det folkelige engasjementet i Norge for Ukraina er også viktig – både for oss som bidro, men kanskje enda mer for et slitent ukrainsk folk, som ser at vi støtter dem, skriver kronikkforfatteren. Foto: SERGEY DOLZHENKO / EPA / NTB

Onsdag 19. februar kl. 22:00

<-BJØRN KLOUMANN BEKKEN

privatperson

En tidlig fredagsmorgen i høst, samlet 40 menn og noen få kvinner seg på en pub på Grünerløkka. Litt smånervøs stemning og prat, få kjente hverandre fra før, det var gratis kaffe i et hjørne.

Sammen skulle vi kjøre ned 22 firehjulstrekkene til Kyiv, en tur på tre dager med hard kjøring, stadig nærmere krigen og dens ødeleggelser.

Hver uke kjører privatpersoner ned biler og mye annet utstyr til Ukraina. Det norske folkelige engasjementet for å hjelpe i deres forsvarskamp er stort. Mest kjent er organisasjonen Fritt Ukraina, men det er også en rekke andre initiativ.

Ukrainian Freedom Convoys kjøper brukte firehjulstrekkene over hele Norge, og donerer dem så direkte til soldater i det ukrainske forsvaret.

Så langt har de kjørt ned over 200 biler, som ofte er stappet fulle med varme klær, soveposer, små brannslukkingsapparater, turproviant.

Da jeg nevnte for grunnleggeren Ole Kvåle at jeg gjerne ville bistå, svarte han at de trengte sjåfører for å kjøre bilene til Kyiv.

Etter en lang dag med kjøring, endte dag én opp sørøst i Sverige. Vi kjørte inn på det som vanskelig kan kalles noe annet enn en danskebåt til Polen.

På diskoteket drakk vi polsk øl, og delte historier om hvorfor vi ville bruke nesten en uke av vårt liv til å bistå Ukraina.

Brede var en fiskeeksportør fra Kirkenes. I kommunestyret hadde han i årevis advart mot naivitet om vårt naboland. Da invasjonen kom, ble de påfølgende sanksjonene slutten på hans firma, som over natta mistet sitt viktigste marked. Nå ville han bistå Ukraina.

At vi var en broket forsamling var et understatement: næringslivstopper, ekskluderte Frp-ere, heismontører, eiendomsmeglere, IT-ingeniører, og pensjonister. Alle med sine egne beveggrunner.

En av pensjonistene fortalte sørgmodig at hans sønn nylig hadde dødd i en bilulykke, og ettersom sønnen hadde vært så opptatt av Ukraina, var denne turen en måte å videreføre sin sønns engasjement.

Da vi krysset over grensen inn i Ukraina, tidlig på dag tre, ble vi to kilometer inn, tatt imot av en skoleklasse av 8-9 årige jenter, veivende med ukrainske flagg og hjemmetegnede norske flagg. Det var dypt rørende.

Ukraina er Europas nest største land, etter Russland. Hvis man kommer kjørende fra Polen, er det stort sett et flatt landskap hele den lange veien til Kyiv.

På kvelden den tredje dagen, da mørket hadde senket seg, kjørte vi inn i byen med over tre millioner innbyggere. Det var en uvanlig varm høstkveld, så uterestaurantene og kafeene var fulle av yrende liv.

Dyp takknemlighet, var det vi møtte fra ukrainsk side. Både fra de ukrainske soldatene som tok imot bilene, men også alle andre vi møtte i Kyiv.

Ikke bare fordi vi kom med biler, som det var stort behov for i felt, men kanskje enda mer fordi vi var en gjeng med vanlige nordmenn som tok en risiko og brukte vår fritid for å selv dra til Kyiv for å hjelpe. I oss så de Europas og Norges støtte til dem.

Mye gjør inntrykk i Kyiv, men kanskje aller mest: de små ukrainske flaggene på den lille parken på Maidanplassen. Hvert flagg er for en fallen. Det er titusenvis av små flagg, tett i tett i tett.

Det er også mange bilder av de som døde: smilende, stolte og stort sett unge menn, som hadde hele livet foran seg. De døde for den friheten som vi her hjemme ofte tar som en selvfølge. De døde for at Ukraina skal forbli et fritt, europeisk land.

Norge bistår Ukraina med store summer, både sivil og militær støtte. Det folkelige engasjementet for Ukraina er likefullt også viktig – både for oss som bidro, men kanskje enda mer for et slitent ukrainsk folk, som ser at vi støtter dem.

Det kan kanskje kalles en dråpe i havet, men det er likefullt en dråpe som kan – og har – reddet liv for de som forsvarer vår frihet.
– –

Bekken jobber i utenriksdepartementet, men var en del av Ukrainian Freedom Convoys som privatperson.