Aasland reagerer på «feilaktige» argumenter i energipakkestriden

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er rykende uenige om EUs fjerde energimarkedspakke.

Energiminister Terje Aasland (Ap) er mannen som sitter med hovedansvaret for de tre direktiveneEt direktiv er en type lovgivning fra EU som medlemslandene må implementere i sine nasjonale lover. som nå diskuteres.

– Det er viktig at vi er opptatt av å få fram fakta, sier han, noe oppgitt, til VG søndag ettermiddag.

Den siste tiden har et samlet Senterparti hevdet at direktivene vil koste nordmenn dyrt, og truet med å gå ut av regjering dersom Arbeiderpartiet trumfer gjennom pakken.

– Strømprisene har vært høye i Sør-Norge i lang tid. Nå sprer det seg til Nord-Norge. Men nå er tålmodigheten slutt. Dette går ikke lenger, sa stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) til VG på onsdag. Hun krevde at regjeringen skulle forkaste hele pakken.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fremmet lignende argumenter.

– Vi ønsker lavere strømpriser i Norge og mer nasjonal kontroll. Det å begynne med å gi fra seg mer makt til EU er ikke svaret, sa han til VG fredag.

Men at energimarkedspakken fører til høyere strømpriser, eller økte kostnader for norske husholdninger, mener Aasland er direkte feil.

– Dette vil bidra til å spare strøm, og når vi sparer strøm, reduserer vi både kostnader og strømprisen. De tre direktivene vi behandler nå handler ikke om å gi fra seg kontroll eller svekke nasjonal råderett, og heller ikke utveksling av strøm med Europa. Dette er en del av politiske mål om mer fornybar energi og effektiv energibruk, sier Aasland.

Aasland på vei ut fra regjeringskonferansen fredag. Foto: Heiko Junge / NTB

Han mener det er særlig uheldig at det deles «feilaktige» påstander på sosiale medier.

For eksempel fra strøminfluenseren Sindre Wiig Nordby, som har 57.000 følgere på Instagram, og 47.300 følgere på TikTok.

I et innlegg lagt ut på lørdag skriver Nordby at energimarkedspakken «vil påtvinge boligeiere å etterisolere for 0,5 til 2 millioner hver».

Samme påstander kommer frem av en tabell som har blitt delt i flere grupper på Facebook.

Denne tabellen har blitt delt på sosiale medier av motstandere av EUs fjerde energimarkedspakke. Foto: Skjermdump / VG

– Dette er helt feil ut ifra det vi nå behandler, og det reagerer jeg på. Man må gjerne være uenig, men det er viktig at uenigheten er basert på fakta og riktige opplysninger. Dette bygningsenergidirektivet fra 2018, som vi diskuterer nå, innebærer ingen nye krav rettet mot boligeiere eller husholdninger, sier Aasland.

Han får støtte fra Bård Folke Fredriksen, som er direktør i Norsk Boligbyggelags Landsforbund.

<-Bård Folke Fredriksen

Administrerende direktør i Norsk Boligbyggelags Landsforbund

– Vi har ingen motforestillinger mot dette direktivet, som ikke inneholder noen nye krav for boligeiere. Vi tror derimot at direktivet kan være nyttig for å bevisstgjøre myndighetene i at vi må få opp takten i oppgradering av energieffektiviteten i bygg, sier han til VG.

VG har vært i kontakt med Sindre Wiig Nordby, som ikke ønsker å kommentere innlegget han la ut lørdag.

Aasland sier bygningsdirektivet konkret vil føre til tre endringer:

• Ladepunkt for elbiler i nye yrkesbygg med mer enn ti parkeringsplasser og i eksisterende yrkesbygg med mer enn 20 parkeringsplasser.
• Automatisk styring av strømforbruk i bygg som bruker mye strøm til kjøling eller oppvarming. Dette er fornuftig fordi det reduserer energiforbruket og sparer penger.
• Krav om en langsiktig renoveringsstrategi for bygninger, men dette pålegger ingen krav til boligeiere.

– Vi har allerede de fleste av tiltakene som disse direktivene dekker, og derfor har de svært liten praktisk betydning for Norge. Men vi må likevel implementere dem for å oppfylle forpliktelsene våre i EØS-avtalenDette er en avtale som gir Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked, samtidig som de må følge mange av EUs regler., sier Aasland.

Hva er «fjerde energimarkedspakke»?

Dette er EU-regler om kraftmarkedet som består av åtte rettstrakter eller forordninger om energi. Offisielt kalles den Ren Energi-pakken i EU.

Nå slåss regjeringen internt om disse EU-reglene skal innføres i norsk lov. Reglene handler blant annet om:

Et fornybardirektiv om at minst 32 prosent av EUs totale energiforbruk skal være fornybar energi innen 2030. Dette betyr også raskere konsesjonsprosesser for fornybar energi.

Mål om energisparing på minst 32,5 prosent innen 2030.

En styrking av forbrukernes rettigheter og roller på energimarkedet.

Regler for energisparing i bygg. Og nye regler knyttet til energibyrået Acer, som får en større og viktigere rolle. Dette organet er EUs overordnede reguleringsmyndighet for energi. Tredje energimarkedspakke skapte stor politisk strid da den ble innført i sin tid.

– Opplever dere og Arbeiderpartiet at det pågår en tåkelegging i strømdebatten?

– Ikke nødvendigvis fra politisk hold, men det er mange uttalelser og påstander som ikke er riktige. Vi må forholde oss til realitetene, sier Aasland.

Les også: Opplysninger til VG: Støres tre grunner til å fremme EU-direktivene

Selv om endringene i pakken er små, mener energiministeren at konsekvensen av å ikke innføre pakken, kan bli store.

– Vi vil ikke svekke vårt forhold til EU. EØS-avtalen er en viktig avtale for Norge. Nesten 70 prosent av vår eksport går til Europa, og avtalen sikrer arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.

Regjeringen behandler nå bare tre direktiver av de totalt åtte direktivene og forordningene i EUs fjerde energimarkedspakke.

Grunnen til det, er at de vurderes som enklere, forklarer Aasland.

– Vi har vurdert etterslepet fra EU bredt i regjeringen, spesielt på strømområdet, og valgt å ta de enkleste direktivene først. Når det gjelder mer sensitive direktiver trenger vi mer tid for å få bedre oversikt over utviklingen, spesielt med tanke på ekstremt høye strømpriser.

Les også: Alt du må vite om saken som kan sprenge regjeringen

Han tror Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan finne sammen, også i denne saken.

– Vi har en god start på en prosess for å finne løsninger. Vi har løst krevende saker tidligere, og det tror jeg vi kan klare igjen.