Ærlighet skaper kjærlighet

5 months ago 25

Han ble retningen og redningen da klubben stod i brann. Nå blir «å hoppe etter Horneland» fort et begrep i Bergen.

Tirsdag 10. desember kl. 20:26

Fotballtrenere kommer og fotballtrenere går, men noen av avtrykkene består tydeligere enn andre. Det Eirik Horneland har gjort med Brann, er en historie som aldri vil bli glemt mellom syv fjell.

Han befant seg brått på en branntomt. Nå forlater ha Bergen som noe nær en Messias. Det er et ekstra følsomt farvel, siden alt var så spesielt med sprikende fortegn.

Den kan deles inn i fire faser.

Den første er den beskjedne.

Han tok jobben som assistenttrener i Brann høsten 2020, med en annen tidligere Rosenborg-trener som nummer én. Det kunne blitt et ganske skjermet liv, etter all viraken i Trondheim.

Men hvis det var én ting Eirik Hornelands tid i Bergen ikke skulle ende opp som, så er det rolig.

Den andre fasen ble den store nedturen.

Han ble midlertidig hovedtrener etter at Kåre Ingebrigtsen forsvant og fikk etter kort tid den største krisen i klubbens historie i fanget.

Skandalen med stor S. Nachspielet på Brann stadion. Illlojalitet i det aller helligste. En sensitiv politisak.

Sviket fra flere Brann-spillere førte til et uvirkelig omdømmetap, attpåtil i fullt flomlys.

Ledelsen i klubben famlet i det offentlige rom.

En stund var det nærmest minutt for minutt-ydmykelse. Brann er normalt byens stolthet. Nå handlet det om skam.

Men takk og lov for at Brann og Bergen hadde Eirik Horneland i rekkene.

Det hele kunne endt så mye verre om han ikke hadde stått frem som sjef da det virkelig brant. Det var han som ble stemmen som skar gjennom.

Tydeligheten og ærligheten i kommunikasjonen rundt krisen var helt avgjørende. Han pakket ikke inn noe, han stod med rak rygg og fant de nødvendige ordene for å håndtere krisen.

Et nedrykk var selvsagt ikke det klubben trengte, men det var ikke på banen det verste rammet Brann i annus horribilis 2021.

Den tredje fasen er gjenreisningen.

Den sier alt om hvilket format Eirik Horneland har.

Han kunne dratt etter alt det negative som hadde skjedd, men han ble og tok klubben opp igjen. I alle betydninger av ordet.

Resten er et eventyr.

To sølvmedaljer. Ett norgesmesterskap for «brannmesteren».

Fremgang i Europa. Årets trener i 2023.

I år var han attpåtil nær å snyte Bodø/Glimt for det edleste metallet. Dersom de bare hadde slått Molde på tampen, ville alt gått opp i en høyere enhet.

Summen er uansett mer enn nok til å bli husket som en helt, for innsatsen under veldig ulike omstendigheter.

Det er ikke rart at Horneland var ønsket med videre i Brann. Det er heller ikke merkelig at fansen sørger nå.