– Albania er ikke til salgs

12 hours ago 3

– Statsministeren har ikke rett til å avgi albansk territorium til et annet land, sier Elton Laska.

NRK møter advokaten i en park foran Statsministerens kontor i Tirana. Hver kveld de siste 12 dagene har tusenvis av albanere samlet seg her. Med trommer, rop og plakater forteller de statsminister Edi Rama at han bør gå av.

Folk som demonstrerer med en plakat hvor det står Albania er ikke til salgs

– Folk er ute på gata for å protestere fordi statsministeren inngår hemmelige avtaler. Ingen vet hva avtalene går ut på. De kan stride med menneskerettighetene, sier Laska.

en advokat foran statministerkontoret i Tirana

I gaten foran statsministerkontoret marsjerer folk forbi med banneret «Albania er ikke til salgs».

Demonstrantene forteller at ingen vet hva statsministeren holder på med.

– Vi fant ut om disse retursentrene da internasjonale medier begynte å skrive om dem. Saken ble aldri behandlet i parlamentet. Det er som om en fremmed plutselig flytter inn ditt hus og du vet ingenting.

Det forteller 18 år gamle Kevin. Skoleeleven har protestert i hjembyen denne uken.

Hevder han har folkets støtte

Statsminister Edi Rama har inngått flere avtaler med utenlandske aktører. Pakten som fikk albanere ut i gatene var med Trumps svigersønn Jared Kushner. Den gir ham lov til å bygge et luksushotell i et naturreservat ved Adriaterhavet.

Les mer om Kushners planer for Albania her.

Rama har også avgitt land til Italia. Nå kan italienerne plassere migranter de ikke vil ha hos seg selv, i Albania.

Statsministeren har siden starten av protestene omtalt de som demonstrerer som betalt av utenlandske makthavere. På fredag svarte han på påstandene om at han selger Albania til utlandet.

– Albanerne har betrodd meg lederskapet, så jeg kan ta landet mot et EU-medlemskap. Albania har aldri vært til salgs, sa Rama ifølge den albanske nettavisen CNA.

Albanias statsminister Rama kneler for Italias statsminister Meloni

Statsminister Giorgia Meloni og statsminister Edi Rama står foran albanske og italienske flagg. De holder hver sin mappe og smiler til fotografen. Bak dem er et stort maleri. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Sperres inne utenfor EU

I havnen i turistbyen Shëngjin veier et italiensk- og et EU-flagg. Det er et lite stykke Italia midt i Albania. Bak det fem meter høye gjerde er det italienske myndigheter som bestemmer.

om immigrant leirene som Italia har i Albania

Den albanske statsministeren har inngått en avtale med Giorgia Meloni som gir Italia lov til holde folk innesperret i Albania. Italia har stått for byggingen og vaktholdet av retursentrene. Til gjengjeld håper Edi Rama at Meloni skal hjelpe Albania med å bli medlem av EU i fremtiden.

Fra 12. juni har EU innskjerpet migrasjonsloven. Da kan også andre medlemsland sende avviste asylsøkere til retursentre utenfor EU, såkalte tredjeland.

Flyktningkrisen som splittet EU
«Vi greier det», sa Angela Merkel, Tysklands forbundskansler.
Den store flyktningkrisen i 2015 førte til at over én million mennesker søkte beskyttelse i Europa.
Etterpå har EUs migrasjonspolitikk vært preget av konflikt og uenighet mellom medlemslandene.
Italias Albania-modell til inspirasjon?
Land som Italia og Hellas mente de satt igjen med for mye av ansvaret når folk kom til deres grenser først.
Flere land i Øst-Europa sa nei til å ta imot.
Nå ser Italias omstridte retursenter i Albania ut til å bli en type løsning alle Schengen-land kan komme til å ta i bruk.
Nye innvandringsvedtak vekker kritikk
Politikken er preget av ytre høyres framgang i Europa.
Kritikere mener slike avtaler kan svekke asylsøkeres rettigheter.
I de nye vedtakene ligger det også at ulovlige innvandrere kan anholdes og holdes internert.
Inngår kompromiss
EU inngår også et kompromiss mellom nord og sør.
Land i nord må ta imot flyktninger fra middelhavslandene, eller betale land i sør for dem.
Dermed håper EU på et mer rettferdig system. Men det er strekk i laget.
Spania ga nylig en halv million ulovlige innvandrere lovlig opphold.
Fortsatt strid
Konflikten om hvordan Europa skal håndtere migrasjon er langt fra løst.
Som alltid står det også på hvordan gjennomføringen blir i EU. Men EU har uansett tatt steg mot en strengere politikk.
Man snakker nå om deportasjon av innvandrere. En ordbruk som ikke var der for 10 år siden.

Memeskonkurranse

I Italia, Tyskland og mange andre EU-land har innvandring ført til politisk uro og flere stemmer til høyrepopulistiske partier.

Les mer om de siste protestene mot innvandring i Storbritannia her.

I Albania sitter statsminister Edi Rama på 14. året. Byggingen av to retursentre, som kan huse over 3500 avviste asylsøkere, har knapt fått politisk behandling.

Kejvin og Aleksandra leter gjennom mobilene sine. De prøve å finne frem gamle memes fra ordføreren. De to videregåendeskoleelevene ble aktivister etter at de fant ut at området de bodde i skulle få et retursenter. Eller rettere sagt; da de så hvordan byen reagerte på byggingen av senteret.

bildet viser afrikanske flyktninger på en båt

– Det kom ingen informasjon om hva som skulle skje. I stedet kom det masse KI-memes. Det var mye rasistisk innhold.

Kejvin forteller at ordføreren satte i gang en memes-konkurranse. Han viser frem noen av bidragene. KI-genererte bilder av folk med mørk hud som overtar byen. En mørkhudet baker, afrikanere som danser med påskriften «Avgangsklassen i Lezhë, 2060».

Ingen problemer med de innesperrede

Frykten for flyktningene forsvant fort. Etter at italienerne satte opp brakker og høye gjerder, har ingen sett noe til de afrikanske migrantene. Av og til passerer en pansret politikolonne med migranter på vei til eller fra flyplassen.

– Lokalsamfunnet tenker ikke så mye på folka på innsiden av sentrene. De er jo sperret inne, sier Aleksandra.

Italiensk retursenter i albanske turistbyen Shëngjin

Likevel er de unge voksne opprørt over mangelen på gjennomsiktighet i samfunnet. De forteller at ingen vet hvordan avgjørelser blir tatt, om de er i tråd med loven. Kejvin og Aleksandra har blitt med i lokal ungdomsgruppe. De vil kikke politikerne i kortene. De vil stille kritiske spørsmål.

Ingen adgang til tomt senter

NRK møter ungdommene ved inngangen til havnen i feriebyen. Gjennom porten ser vi en rekke fiskebåter. Menn passerer oss med plastposer fulle av bloddryppende fisk. Vi prøver å gå motsatt vei, for å se nærmere på det nybygde migrantsentret.

– Stopp. Her har ingen adgang, dette er et flyktningmottak, sier havnevakten.

Det vakten ikke forteller, er at det ikke finnes migranter inne på senteret han vokter. Det ble bygget for å ta imot flyktninger plukket opp fra Middelhavet, av den italienske kystvakten. Havnebrakkene skulle være stedet der de ble registrert i EU-systemet. Så skulle migrantene fraktes til et annet senter, hvor de skulle vente på å få asylsøknaden behandlet. I Italia protesterte menneskerettighetsaktivister. Etter en kjennelse i en domstol i Roma, ble folk sendt tilbake til Italia, for å vente på behandling av asylsøknadene.

Også den albanske Forfatningsdomstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har behandlet saker. Resultatet er at de fleste av de 3500 cellene på retursentrene har vært tomme.

Nå kan EUs nye migrasjonspakt endre på dette.

EUs nye pakt for migrasjon og asyl

Hva er den nye pakten?
EUs pakt for migrasjon og asyl er et felles regelverk som skal:
- styrke kontrollen ved EUs yttergrenser
- bidra til oversikt over hvem som kommer til og oppholder seg i Europa
- sikre lik mottagelse og behandling av flyktninger og migranter
Pakten består av 10 ulike lover.
Når ble den vedtatt og når trer den i kraft?
Pakten trådte i kraft 12. juni 2026.
Den ble vedtatt av Det europeiske råd (medlemslandenes regjeringer) og godkjent av EU-parlamentet våren 2024.
EU-kommisjonen la frem de første forslagene til felles regelverk i 2020.
Det var under den store flyktningkrisen i 2015 at de store forskjellene mellom EU-landene kom frem.
Hva er de viktigste punktene 1?
Felles register: Fingeravtrykk og ansiktsbilde (biometriske data) av alle som søker om asyl samles i et nytt register, Eurodac. Det samme med personer som kommer inn på ulovlig vis. Registeret skal bedre oversikten over hvilke personer som befinner seg i Europa samt hindre muligheten til å søke asyl i mer enn ett land.
Screening: Felles prosedyre og tidsfrist for sjekk av borgere fra land utenfor EU/EØS-område som ikke har vært gjennom ordinær grensekontroll. Hensikten er å fastslå identitet og avdekke om personen utgjør en sikkerhetsrisiko. Det skal gjennomføres såkalt helse- og sårbarhetssjekk.
Hva er de viktigste punktene 2?
Lik asylbehandling: Felles regler for håndtering av asylsøknader.
Personer som vurderes å ha rett til å søke om asyl, får større rettigheter. De som vurderes til ikke å ha slik rett, blir avvist raskere.
Det innføres hurtigprosedyrer ved grensene. Asylsøkere som kommer fra land med lav innvilgelsesprosent, får behandlet saken der. Får de avslag, skal de returnere uten å slippe inn i Europa.
Flyktninger og migranter skal kunne holdes i mottakssentre til det er avgjort om de får søke om asyl.
Styring: Klarere regler for hvilket land som skal behandle en asylsøknad og når landets ansvar opphører. Prinsippet om at en asylsøknad kun skal behandles i ett land forsterkes.
Det innføres for første gang en viss ansvarsfordeling mellom landene.
Hva er de viktigste punktene 3?
Kvalifikasjon til asyl: Felles kriterier for når personer skal få innvilget beskyttelse.
Mottak: Likere mottaksforhold skal begrense asylanters bevegelser mellom land.
Retur: Felles regler for tilbakesendelse av personer som ikke blir ansett å ha et asylbehov eller lovlig opphold. Det kan opprettes retursentre i såkalte tredjeland.
Lovlig vei inn: Felles regler som sikrer retten til å komme inn i EU/EØS-land, eksempelvis innreise av humanitære grunner.
Solidaritet ved krise:Ved massiv tilstrømning av flyktninger og migranter slår en solidaritets-mekanisme inn. Alle land tilsluttet pakten må enten ta imot en kvote flyktninger, betale for å slippe eller bidra med evt. grensevakter eller etablering av mottakssentre. Reglene kan lempes på under en slik krise.
Hva betyr den for Norge?
Selv om ikke Norge er medlem av EU, er vi gjennom Schengen-avtalen (grensekontroll) og Dublin-avtalen (asylbehandling) tett knyttet til EUs asyl- og migrasjonspolitikk.
Derfor er Norge forpliktet til å innføre deler av pakten.
Politiet og utlendingsmyndighetene har allerede tilpasset rutiner og systemer, for å oppfylle det nye regelverket og det nye samarbeidet.

– Et løft for landsbyen

Et steinbrudd, en nedlagt og gjengrodd militærflyplass og to landhandlere. Det har ikke vært mange grunner for å besøke Gjadër. Nå kan landsbyen få 3500 midlertidige innbyggere fra hele verden. Ordføreren er begeistret.

– Byggingen av retursentre har gitt mange nye arbeidsplasser. Aleksander Peja forteller om et kulturelt løft og penger som strømmer inn fordi italienske politifolk trenger overnatting i landsbyen.

Ordfører i landsbyen som huset et italiensk retursenter foran butikken sin

Peja sier at befolkningen var redd i begynnelsen. De ville ikke ha utlendinger i landsbyen. Men da ordføreren kalte inn til folkemøte og gjorde folk oppmerksomme på alle albanerne som hadde migrert for et bedre liv i Europa, stilnet protestene. Peja kan kjenne seg igjen i migrantenes opplevelser. Selv satt han innesperret på et mottak i Hellas, da han vil søke lykken der på 90-tallet.

Han stoler på at italienerne vet hva de gjør, når de stenger folk inne på denne måten.

– Det er nok noen råtne epler blant folka bak gjerdet. Dessuten har de en volleyballbane og en kino der inne, sier den lokale folkevalgte i Gjadër.

Så må han gå for å passe på landhandelen som han også driver i landsbyen.

– Slike sentre burde ikke eksistere

Ingen journalister, eller hjelpeorganisasjoner får slippe inn på stedet. NRKs søknad til italienske myndigheter blir avvist. De eneste som har kunnet å undersøke leveforholdene for migrantene er italienske folkevalgte.

Etter et besøk på senteret i april i fjor fortalte Cecilia Strada at de fikk tilgang til en hendelseslogg i Gjadër. Den viste at helsetilstanden til mange av de innsatte var kritisk

– Slike sentre burde ikke eksistere. Fem mennesker drev med selvskading og forsøkte å begå selvmord. Seks var sendt tilbake, da en dom avgjorde at de var der på ulovlig vis, skrev Strada ifølge Balkan Insight.

Med den nye migrasjonspakten har EU et større rom for å sende migranter til slike retursenter. I albanske Gjadër forventer ordføreren at flere av plassene på sentrene nå kan bli fylt.

Publisert 13.06.2026, kl. 18.53

Read Entire Article