Analytiker advarer mot fastpris: – Ekstreme priser

Avtalen er gunstig, men neppe bærekraftig, ifølge analytiker.

Gjestad trafostasjon og høyspentledninger i Jessheim. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Regjeringen vil innføre en fastprisavtale på 40 øre kilowattimen både for husholdninger og hytter.

Denne kan man velge i stedet for dagens ordning med strømstøtte, som gis for timer hvor prisene overstiger 75 øre kilowattimen utenom nettleie og avgifter.

I utgangspunktet er «Norgesprisen» gunstig for folk, men kraftmarkedet kan få problemer, mener analytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

– Konsekvensene er at det ikke gir så mye incentiv til å spare strøm når prisene er høye. Det kan gi problemer for systemet og føre til ekstreme priser, sier han.

Det er spesielt næringslivet som kan komme dårlig ut, mener han. De er ikke en del av den nye fastprisordningen.

– Skal man bygge et stabilt kraftssystem over tid så er ikke dette bærekraftig. Vi er litt tilbake til tiden før kraftmarkedet, hvor kommunestyret satte seg ned og bestemte en pris basert på hva de trengte for driften i kommunen, sier Lilleholt.

– En liten bombe

– Fastprisavtale på 40 øre er et veldig godt tilbud. Jeg tror de fleste vil gå for det. Strømstøtten som dekker 90 prosent over 75 øre er en dårligere løsning, sier analytiker Olav Johan Botnen i Volt Power Analytics.

Han sier videre at vi importerer høye priser fra Tyskland i Sør-Norge hver gang vinden avtar på kontinentet. Tyskland har lagt ned kjernekraft og belager seg mer på vind og sol, som kan gi større svigninger avhengig av været.

– Hvis dette ikke hadde kommet så ville det blitt bråk, sier han.

Markedsprisen på fastprisavtaler ligger i dag på rundt 60 øre kilowattimen. Regjeringen tilbyr nå 40 øre.

– En liten bombe, sier han om nivået regjeringen legger seg på.

Fastprisavtalen mener han at vil stimulere til mer strømforbruk hvis den blir innført.

– Spenstig

– Umiddelbart tenker jeg at en fastprisavtale er spenstig, offensivt og vel verdt å se på. Utfordringen er at dette reiser en hel haug med spørsmål, sier daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi.

– Vi vil ikke skyte ned en ordning før den er testet ut i praksis. Det kommer jo kundene til gode, og det tar ned volatiliteten ved at man slipper disse prisene på 13 kroner kilowattimen, sier han.

– Hva skjer med markedet med fastpris på 40 øre kilowattimen?

– Hvis veldig mange velger denne løsningen, så blir det utfordringer med driften av kraftsystemet, sier Lockert.

Han mener det er viktig at prisen gjenspeiler situasjonen i vannmagasinene og driften av systemet. Hvis alle bruker strøm når de vil, kan det skape utfordringer.

– I verste fall kan det bidra til at vi får tomme magasiner i tørre år. Dette er noe bransjen må ta inn i sine beregninger. Hvis folk betaler 40 øre uansett om magasinene er tørre eller fulle, kan det skape nye bekymringer, sier Lockert.

– Dette må man gå en runde på, for å finne ut hva som blir konsekvensen av et slikt grep. Det bør ikke gå tomt for vann, og utfordringene blir større jo flere som tar dette i bruk.

Lockert tror det kan kreve lovendringer hvis det er nettselskapene som skal administrere disse fastprisavtalene. I dag kreves det et solid skille mellom kraftselskaper og nettselskaper.

– Denne ordningen burde vært lagt hos kraftomsetterne. Det er de som driver med omsetning av kraft. Så kunne det vært et oppgjør mellom staten og omsetterne rundt fastprisen på 40 øre kilowattimen, sier Lockert.

– Kan slå uheldig ut

Direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT, Truls Wickholm, sier at tiltaket er gunstig for forbrukerne, ettersom det vil bli lik pris over hele landet. Men han lurer på hvem som skal ta risikoen.

– Det kan også slå uheldig ut med lik pris gjennom døgnet. Det vil være et hinder for energisparing i husholdningene, og skape mer press i nettet i topplast timene. Det kan se ut til at det kan bli utfordrende for strømselgerne og for kraftprodusentene. Her er vi spent på hvordan innretningen vil bli, sier han.

Ifølge statsministeren jobbes det med denne innretningen.

– Skal man se noen varige endringer er det fortsatt mer kraft og mer nett som er løsningen. Det krever at det tas tydelige grep for å gi insentiver til å bygge mer kraftproduksjon og rask behandling av konsesjoner, sier Wickholm.