Anmeldelse: Charli XCX, Øyafestivalen: «Brat»-sommeren er ikke over

5 hours ago 5

Charli XCX får mye ut av nesten ingenting i Tøyenparken.

Marius Asp (musikkanmelder)

Oppdatert torsdag 7. august kl. 23:15

Mens Chappell Roan avsluttet Øyas første dag med en maktdemonstrasjon innen skamløs stadionpop, hviler det andre – om ikke mindre skamløse – forventninger til Charli XCX og hennes seanse på festivalens hovedscene denne torsdagen.

Etter å ha snust på superstjernestatus i godt over ti år, var det først i fjor den britiske 33-åringen ble umulig å ignorere. Det er nemlig få plater i nyere tid som har truffet og definert tidsånden på samme vis som «Brat», hennes femte fullengder.

Med hedonistiske tekster, trashy visuell estetikk og en ofte fantastisk tapning av elektropopens gullalder rundt årtusenskiftet, gjennomsyret «Brat»-energien hele popkulturen, intet mindre. Så får det heller være at den offisielle «Brat»-sommeren strengt tatt var i fjor.

Eller at det kan bli utfordrende å skape klubbsettingen denne musikken fortjener i en park før mørket har senket seg. «365» (i remikset form) og «360» – siste og første låt på «Brat», henholdsvis – sparker i gang showet.

Særlig sistnevnte oppleves frekk og offensiv. Området foran amfiscenen er tjåka fullt, i den grad at det er tilnærmet umulig å bevege seg fra en side til en annen. Scenografien er derimot minimal, men Charli bruker lyseffekter og video til å skape seg en miniatyrklubb på og rundt scenen. Kveldens første tegn på menneskelig tilstedeværelse kommer med balladen «I Might Say Something Stupid», et velkomment streif av krisp høstluft før mer kaotiske dansenumre som «Club Classics» og «Unlock It» treffer de fremmøtte med et kontant klaps på kjakene.

Det blir tidvis noe statisk og livløst over hele opplevelsen.

Nå og da fremstår hovedpersonen mer som en dansende DJ og partymaker enn en fullblods artist, og da hjelper det ikke at de mange utropene føles innøvde – eller at stemmen låter bra uansett hvor mikrofonen er plassert. Når det er sagt: Kremlåter som «Everything Is Romantic», «Sympathy is a Knife» og «Party For You» kommer i sterke nok versjoner til å kunne løfte enhver musikkfestival til himmels. Og Icona Pop-samarbeidet «I Love It»løfter naturligvis det imaginære klubbtaket.

Brat-sommeren var herlig mens den varte, men nå er det muligens tid for å pønske ut en ny årstid som kan injisere tidsånden med faenivoldskheten den sårt trenger? Charli XCX er utvilsomt snørrungen som kan gjøre nettopp det.