Åpner for vindkraft: – For oss handler det om økonomi

Ikke alle kommuner lukker døren for vindkraft på land. – Ser en positiv tendens, sier Robert Kippe i Fornybar Norge.

Illustrasjonsbilde fra vindkraftverket Guleslettene i Vestland fylke. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Fortsatt sier mange kommuner nei til vindkraft, selv om de har fått økte inntekter og økt makt i slike saker.

Men bransjeorganisasjonen Fornybar Norge ser noen tegn til endring, ifølge leder for myndighetskontakt Robert Kippe.

– Vi ser en positiv tendens, sier Kippe til E24.

– Vi opplever stadig flere kommuner som enten sier ja til utredning eller lager seg planer for økt energitilgang i sin region. Det er markant annerledes enn for bare to år siden. Da hørte vi ingenting. Nå er det større interesse.

Lenger nede i saken kan du se en liste over kommuner og regioner som vurderer eller utreder vindkraft eller lager egne kraftstrategier.

Leder for myndighetskontakt Robert Kippe i Fornybar Norge. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Lager egen kraftstrategi

I Kongsvingerregionen har seks kommunerseks kommunerEidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal og Åsnes. tatt politisk initiativ til en felles kraftstrategi.

Prosjektleder og daglig leder Lars Gillund i Klosser Innovasjon jobber med strategien. Han sier det er manko på kraft til lokal utvikling.

– Vi hadde mange henvendelser om å bygge ny industri. Og så ser vi at flere industrielle initiativer har måttet trekke seg, eller har fått nei til å koble seg på nettet, og som gjør at de har forsvunnet, sier Gillund.

– Så nå er vi «kjent» for å være en region som ikke har tilgjengelig effekteffekteffekt måles i megawatt, og brukes om kapasiteten i kraftnettet. Mange aktører søker for tiden om økt kapasitet til klimatiltak eller ny industri.

Det er lite grunnlag for mer vannkraft fra Glomma, kjernekraft kan ta tid, og solkraftprosjekter er relativt små. Men regionen har gode vindressurser.

– Derfor er vind det mest relevante ut fra den analysen vi har gjort, sier Gillund.

Men det er sentralt at kommunene selv har kontroll og bestemmer hva de skal satse på, påpeker han.

– Vi skal gjøre utredningsarbeidet, vi skal være i førersetet. Og så blir det et spørsmål om de politisk i de seks kommunene vedtar den strategien, sier Gillund.

Lars Gillund i Klosser Innovasjon. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Krevende

Aremark kommune har tidligere åpnet for å vurdere tre områder for vindkraft. Denne uken vedtok formannskapet å stanse arbeidet med to av dem, ifølge NRK.

– Det er fortsatt til diskusjon i gruppene, og det endelige resultatet får vi se i kommunestyret 19. juni, sier ordfører Håkon Tolsby (Sp) i Aremark til E24.

Han knytter snuoperasjonen til advarsler om naturhensyn og fylkesplaner.

– Mange syns nok at det er krevende når statsforvalteren og fylkeskommunen sier at de ikke anbefaler en konsekvensutredning, sier han.

Håkon Lofthus Tolsby (Sp) er ordfører i Aremark kommune. Foto: Aremark kommune

Han sier at de fleste partiene gikk til valg på å utrede vindkraft i Aremark.

– For oss handler det om økonomi, sier Tolsby.

– Hele kommune-Norge sliter om dagen med å finne midler til å finansiere tjenestene våre. For oss handler det om hvorvidt vi kan ruste opp sykehjemmet vårt, eller om vi kanskje må kjøpe tjenester i en annen kommune.

– Opplever økende interesse

Stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen (Ap) er tidligere ordfører i Lebesby i Finnmark, en av kommunene som er positive til vindkraft.

– Jeg opplever at det er en økende interesse for vindkraft. Det at plan- og bygningsloven gir kommunene avgjørende myndighet i beslutningene har skapt en trygghet, sier han.

Stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen (Ap) er tidligere ordfører i Lebesby i Finnmark, og har vært positiv til utbygging av vindkraft på land. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

I Lebesby er det for tiden syv vindkraftprosjekter til utredning. Trolig vil det ikke være plass til mer enn ett eller to prosjekter i nettet i Finnmark.

Rafaelsen mener at vindkraften kan være med på å skape en fremtid.

– Som ordfører skal man skape gode lokalsamfunn og sikre gode arbeidsplasser slik at folk blir boende. Vi har oppdrettsaktører som trenger kraft til smoltproduksjon. Og så får man inntekter som kan legge til rette for næringsliv og gode velferdstjenester. At man utreder det er viktig, sier han.

– Tar styring selv

Det å lage en egen energistrategi slik som i Kongsvingerregionen og kommuner som Åmot er eksempler til etterfølgelse, mener Robert Kippe i Fornybar Norge.

– De tar styring selv, og kan lage en prosess med god lokal forankring. Det gir også god mulighet til å tenke både bruk og vern, og lage områder som åpnes, men også områder som vernes, sier han.

Han er glad for at Stortinget og regjeringen ønsker å hjelpe kommunene med å håndtere vindkraften.

– Det er et veldig viktig første skritt at man oppretter en kompetansetjeneste for vindkraft, sier Kippe.

Gir penger til kommunene

Stortinget har innført en produksjonsavgift, som kommer i tillegg til eiendomsskatten.

Ifølge Fornybar Norge kan en kommune tjene mellom 600.000 og én million kroner i året for hver vindturbin som settes opp.

– Den lokale kompensasjonen er mye bedre enn den var før, sier Kippe.

I 2023 fikk 50 norske kommuner til sammen inn produksjonsavgift på 279 millioner kroner, ifølge NVE. Eiendomsskatten kommer i tillegg.

Etter store protester og flere år med stillstand i saksbehandlingen bygges det for tiden ut lite ny kraft i Norge. Fornybar Norge frykter at det kan true lokal utvikling og industriens konkurransekraft.

– Nei til fornybar energi kommer med en ganske heftig prislapp, sier Kippe.