Arne Slot om dødsfallet til Diogo Jota: - Hva skal man si?

• Liverpool-angriper Diogo Jota døde i en bilulykke i Spania, bare 28 år gammel.
• Manager Arne Slot uttrykker sjokk og sorg over tapet av spilleren.
• Slot hyller Jotas bidrag på og utenfor banen.
• Hele klubben oppfordres til å stå samlet i denne tunge tiden.

Hele Slots melding på norsk

Hva skal man si? Hva kan noen si i en tid som dette, når sjokket og smerten er så ubeskrivelig rå? Jeg skulle ønske jeg hadde de rette ordene, men jeg vet at jeg ikke har det.

Alt jeg har, er følelser som jeg vet så mange andre deler, om en person og en spiller vi elsket høyt, og en familie vi bryr oss så dypt om.

Mine første tanker er ikke som fotballmanager. De er tanker som far, sønn, bror og onkel, og de tilhører familien til Diogo og André Silva, som har opplevd et så utenkelig tap.

Min beskjed til dem er helt klar – dere vil aldri gå alene. Spillerne, støtteapparatet og supporterne i Liverpool Football Club er alle med dere, og ut fra det jeg har sett i dag, gjelder det samme for hele fotballens store familie.

Dette er ikke bare en reaksjon på tragedie. Det er også en respons på godheten hos de involverte menneskene og respekten så mange har for guttene som enkeltpersoner og for familien som helhet.

For oss som klubb er sjokket totalt. Diogo var ikke bare vår spiller. Han var en vi alle var glade i. Han var lagkamerat, kollega, medarbeider – og i alle disse rollene var han noe helt spesielt.

Jeg kunne sagt så mye om hva han bidro med på laget vårt, men sannheten er at alle som så Diogo spille, kunne se det selv. Hardt arbeid, vilje, dedikasjon, stor kvalitet, mål. Essensen av hva en Liverpool-spiller skal være.

Det fantes også sider ikke alle fikk se. Personen som aldri søkte popularitet, men fant den likevel. Ikke bare en venn for noen få, men en venn for alle. En som fikk andre til å føle seg bra bare ved å være der. En person som brydde seg dypt om familien sin.

Sist vi snakket, gratulerte jeg Diogo med seieren i Nations League og ønsket ham lykke til med det kommende bryllupet. På mange måter var det en drømmesommer for Diogo og familien hans, noe som gjør det desto mer hjerteskjærende at det skulle ende slik.

Da jeg først kom til klubben, var en av de første sangene jeg ble kjent med den supporterne sang for Diogo. Jeg hadde ikke jobbet med ham før, men jeg forsto med en gang at hvis Liverpool-supporterne – som har sett så mange fantastiske spillere opp gjennom årene – hadde en unik sang for Diogo, så måtte han ha spesielle kvaliteter.

At vi har mistet disse kvalitetene på en så fryktelig måte, er noe vi ennå ikke har klart å forstå. Av den grunn trenger vi at hele klubben står samlet og er der for hverandre. Vi skylder det til Diogo, til André Silva, til hele familien deres – og til oss selv.

Mine kondolanser går til Diogos kone, Rute, deres tre vakre barn og til foreldrene til Diogo og André Silva.

Når tiden er inne, skal vi feire Diogo Jota, vi skal minnes målene hans og synge sangen hans. Men akkurat nå skal vi minnes ham som det unike mennesket han var, og sørge over tapet. Han vil aldri bli glemt.

Hans navn er Diogo.