Balansekunst på prøve

Foto: KAREN MINASYAN / AFP / NTB

Europeiske verdier mot politiske realiteter.

E24s faste Brussel-spaltister skriver fra EU-hovedstaden hver sjette uke og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Etter mer eller mindre ett helt år med valgkamp, valg og nominasjonsprosesser, er EU endelig i gang igjen på nyåret. Selv om det er langt mellom nyttårsforsettene, er det et ras med løfter som nå skal innfris. Flere skal publiseres de første 100 dagene, det vil si innen 11 mars 2025.

Spørsmålet er hvordan EU skal balansere utfordringer på hjemmebane og en ny sikkerhetspolitisk virkelighet med ønsket om å være en geopolitisk kommisjon 2.0 – med et mål om å fremme europeiske verdier som fri handel og konkurranse internasjonalt.
Det står nemlig dårlig til i Europa for tiden. Så dårlig at flere krever proteksjonistiske tiltak for europeiske produkter, varer, arbeidsplasser og industrier. Selv om en viss grad av proteksjonisme ofte er til stede i de fleste økonomier, basert på verdier, utfordringer eller politiske prioriteringer, er frykten i EU at slike tiltak vil føre til en særbehandling uten like av såkalte varer eller aktiviteter «Made in Europe».

Diskusjonen er ikke overraskende. Navnene på alles lepper i Brussel om dagen er tross alt ikke Ursula von der Leyen (med det forkortede kallenavnet VDL) eller hennes 27 nye kommissærer, men Draghi og Letta. Sjeldent har to økonomiske rapporter satt så kraftig et preg på den politiske agenda. Som en oppsummering oppfordrer rapportene til drastiske endringer for å opprettholde og bedre europeisk konkurranseevne.

VDL må levere en plan, kjapt. Flere tiltak er allerede presentert, blant dem tettere integrasjon av det indre markedet, digitalisering for økt produktivitet og økt investering i bærekraftig konkurranseevne. Det nærmeste forestående er den forjettede «New Clean Industrial Deal» (CID), som kan ventes allerede innen kommisjonens første 100 dager. Innholdet i CID er fortsatt usikkert, og representanter for samtlige av Europas industrier renner nå ned dørene for kommissærene som har fått ansvar for å ferdigstille den. Mange spør seg også nå om det er verdt å være en av få internasjonale aktører som holder noenlunde fast ved verdier som internasjonal fri handel og konkurranse. Risikerer Europa å bli i en handelspolitisk bakevje?

Ja, sier mange. Nei sier få, her må vi finne den rette balansen sier de fleste. Det blir nettopp denne balansen CID og andre tiltak må forsøke å ramme, samtidig som man skal ivareta og fremme en ambisiøs agenda på både klima og digitalisering. Utfordringene vil vedvare, ikke minst hvordan en firing på slike europeiske verdier internt påvirker VDLs geopolitiske kommisjon 2.0.

VDL. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Foto: GABRIEL MONNET / AFP / NTB

2019 føles uendelig lenge siden, spesielt hvis man sammenligner de politiske prioriteringene presentert av VDL i 2019 med prioriteringene presentert i 2024. VDL lanserte i 2019 «den geopolitiske kommisjonen» som et motstykke til Junckers tidligere «politiske kommisjon». Denne geopolitiske kommisjonen var en kommisjon som promoterte og beskyttet europeiske interesser gjennom åpen og rettferdig handel. En geopolitisk kommisjon som styrket sine internasjonale partnere i en tro på at dette også ville styrke Europa. En kommisjon som både ville tale og handle på sin måte, The European Way.

Pipa har fått en litt annen lyd i dag, men basert på de politiske prioriteringene ser det ut som VDL står på sitt. Til tross for de politiske realiteters inntog på den europeiske agendaen, Europakommisjonen som trådte i kraft 1 desember vil etter alt å dømme være en forlengelse av kommisjonen fra 2019, en geopolitisk kommisjon 2.0. Men er dette realistisk eller ønsketenkning?

Fra å snakke om viktigheten av å fremme og spre «the European way» internasjonalt i 2019, snakker vi nå om å beskytte å opprettholde den europeiske levemåten i Europa. Det er naturlig, med utviklingen som har skjedd siden 2019, at sikkerhets- og forsvarshensyn får en sentral rolle på den europeiske agenda også internasjonalt. Europas dedikasjon til kanskje den viktigste europeiske grunnpilaren i «The European Way», demokratiet, har muligens aldri vært mer eller hyppigere kommunisert.

Det er liten grunn til å tro at Europas dedikasjon til spredningen av demokratiske verdier internasjonalt vil bli svekket av økt proteksjonisme internt. Den mulige reduksjonen i internasjonal handel, samhandling og incentiver for fredelige forhandlinger, derimot, er en potensiell trussel som kan gjøre vondt verre for den allerede krevende situasjonen vi befinner oss i globalt.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.