Bygger unik hydrogenfabrikk til 1,2 milliarder: – Det eneste stedet i verden hvor dette blir gjort

Etter over fire år på tegnebrettet kom det mandag en beslutning mange i Bodø har ventet på.

Styret i selskapet GreenH har bestemt seg: De har besluttet å bygge en hydrogenfabrikk utenfor byen til 1,2 milliarder kroner.

– Hydrogen er et drivstoff for fremtiden. Vi vil imidlertid ikke se storskala distribusjon av hydrogen før teknologien er utviklet og demonstrert flere ganger, sier administrerende direktør i GreenH, Morten Solberg Watle.

– Bodø-anlegget blir et nytt og spennende kapittel i det europeiske grønne hydrogenmarkedet, fortsetter han.

På selve tomten i Bodø har man allerede jobbet i en periode med å gjøre klar industriområdet.

Nå er også finansieringen sikret.

– Gravemaskinskuffen er solid plantet i jorda, og vi er endelig i gang på tomten, sier Petter Olsen Bertheussen.

Han er regionleder for GreenH i Nord-Norge, og har ansvar for å lede utbyggingen i Bodø.

I løpet av høsten 2026 skal fabrikken være i full drift.

Målet å produsere opp til 8,5 tonn såkalt «grønt» hydrogen, hver eneste dag.

Og når hydrogenet først er produsert, skal det ikke veldig langt før det blir brukt.

Verdens største hydrogenferger

For et knapt år siden signerte rederiet Torghatten en kontrakt med norske Myklebust Verft om bygging av to hydrogenferger.

Disse blir verdens største hydrogenferger, og skal passende nok gå på Norges lengste fergestrekning – fra Bodø til Lofoten – fra høsten 2026.

Statens vegvesen har beregnet at hydrogenfergene til sammen vil bidra til å kutte 26.500 tonn CO₂ hvert år – eller utslippet fra cirka 13.000 dieselbiler.

Og her kommer GreenH inn i bildet.

For tanken er at hydrogenfergene skal fylle sine tanker på fabrikken i Bodø.

De skal faktisk kunne legge til ved et splitter nytt dypvannskai rett ved fabrikken.

– Det er enste stedet i verden hvor dette blir gjort, forklarer Olsen Bertheussen i GreenH.

Kraftkrevende produksjon

Men selve hydrogenproduksjonen er kraftkrevende.

Gjennom en prosess som kalles elektrolyse bruker man strøm for å spalte vannmolekyler til nettopp hydrogen og oksygen.

Til det trengs det mye strøm, og fabrikken har sikret seg 20 MW effekt.

Det er like mye som at man skulle skrudd på 20 000 panelovner på 1000 watt samtidig.

– Vi bruker ganske mye kraft, men i en storindustrisammenheng er vi ikke veldig store. Fabrikken kan også skrus av dersom det blir en krise, sier Olsen Bertheussen.

Likevel har prosjektet vært opptatt av å få utnyttet mest mulig av kraften, når den først brukes.

Derfor skal også «biproduktene» av produksjonen brukes fornuftig.

– Når man lager hydrogen får man to biprodukter: mye varme og masse oksygen. Tradisjonelt hadde dette blitt sluppet ut i havet eller i luften, men det vil vi gjøre noe med for å få all effekten ut av den strømmen vi bruker.

Derfor vil de bygge en verdikjede rundt oksygenet, som er tenkt bruk i havbruksnæringen.

Og varmen skal gå inn i Bodøs allerede eksisterende fjernvarmeanlegg.

Eksplosjonsfarlig gass

Hydrogen er ikke bare det enkleste av alle atomer i universet, det er også svært brann- og eksplosjonsfarlig.

Den kanskje mest kjente ulykken med hydrogen i hovedrollen var da det tyske luftskipet Hindenburg gikk i lufta i 1937.

Regionleder Olsen Bertheussen betrygger innbyggerne om at det ikke blir noen ny Hindenburg

– Heldigvis er det et veldig bra regelverk for eksplosjonsfarlig gass, og det ivaretar vi veldig godt gjennom lover og forskrifter.

De er i en godkjenningsprosess med Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) rundt drift og vedlikehold av anlegget.

Olsen Bertheussen forklarer at man har metoder for å avlaste trykk dersom dette skulle nå et farlig nivå.

I tillegg er det ikke slik at alt hydrogenet lagres i en og samme tank.

I stedet spres innholdet i 198 separate beholdere, som igjen er isolert for seg selv.

– Her skal det ikke bli noen eksplosjon, sier han.

Bodø-ordfører: – Et knutepunkt for utvikling

– Hydrogenanlegget vil kunne skape mange arbeidsplasser og andre positive lokale ringvirkninger.

Det sier Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H).

– Byen vår blir med dette et knutepunkt for utvikling og bruk av fremtidsrettet drivstoff. At europeiske investorer ser til Bodø er jeg stolt av, fortsetter han.

Også varaordfører Ida Gudding Johnsen (V), er fornøyd med investeringsbeslutningen til GreenH.

– Det er kjempebra. Det er bra at Vestfjordfergen skal over på hydrogen, og at vi nå får en fabrikk i Bodø gir mange nye muligheter.

– Men er dette trygt og sikkert?

– Det som er sikkert er at sikkerhetskravene i denne næringen er veldig strenge. Jeg er betrygget når man ser på hvilke sikkerhetssystemer man har, sier hun.