Comeback for Oljefondet

I mars falt Oljefondet til under 20.000 milliarder kroner. Siden da har det steget med 1.700 milliarder og lukter på nye rekorder.

Oljefondets leder Nicolai Tangen. Foto: Lise Aaserud / NTB

Det har vært både opp- og nedturer i markedene de siste årene, med uro rundt Trumps tollsatser i fjor og Iran-krigen nå i år.

Det norske Oljefondet påvirkes også av de kortsiktige svingningene i markedet.

I årets første kvartal falt fondets verdi med 1.270 milliarder kroner til like under 20.000 milliarder, etter økte oljepriser og usikkerhet i kjølvannet av Iran-krigen.

Siden har fondet imidlertid hentet seg kraftig inn igjen.

Dette var Oljefondets verdi før det uoffisielle telleverket tok helgefri. Foto: Skjermdump fra Oljefondets nettsider

Les også

Dette skjer med oljeaksjene nå

Børsoppgang

Gjennom andre kvartal har verdien av fondet steget mye. I mai omtalte E24 at fondet igjen hadde passert 21.000 milliarder, og siden har det bare fortsatt oppover.

Ifølge det uoffisielle telleverket på fondets nettsider er verdien opp med om lag 1.700 milliarder siden slutten av mars, til om lag 21.700 milliarder kroner.

Det er ikke så langt unna rekordnivåene fondet var oppe i januar.

Børsoppgang er en av grunnene: Den brede S&P 500-indeksen i USA var ned nesten fem prosent i første kvartal, men har siden snudd og er opp rundt åtte prosent for året.

Fondets verdi har isolert sett dempet seg av at kronen har styrket seg mot dollar og euro i år. Men de siste ukene har kronen svekket seg noe igjen. Dette gir et lite løft til fondsverdien.

Les også

Rekyl for Oljefondet: Bikker 21.000 mrd. igjen

Kan også komme kriser

Oljefondets verdi er viktig for regjeringen, siden den påvirker hvor mye som kan brukes over statsbudsjettet. Fondets verdi har stort sett bare gått oppover helt siden starten på 90-tallet.

Finansminister Jens Stoltenberg advarte nylig i E24 om at fondet også kan falle, for eksempel hvis Iran-krigen hadde utviklet seg til en oljekrise som på 70-tallet.

– Jeg føler at det er viktig å si fra om at det ikke er sikkert at det går bra i fortsettelsen, selv om det har gått bra så langt. Vi må være forberedt på at det kan komme et stort fall, og at det kan ta mange år før fondsverdien er tilbake, sa Stoltenberg.

Tidligere i år regnet fondet selv på mulige kriser i sin årlige stresstest.

De så blant annet på risiko knyttet til en mulig korreksjon innen kunstig intelligens (AI), en mer fragmentert verden, nye globale gjeldskriser eller ekstremvær.

Fondet antydet mulige tap på rundt 8.000 milliarder i de verste av disse scenarioene.

Les også

Kronesmell etter oljefall