Kortversjonen
- 21-årige Tobias Sten fra Stord slår an med country om alt fra rus til vonde barndomsminner.
- Han har allerede to sanger på Spotifys Topp 10 og opptrer på VG-Lista Topp 40 lørdag kveld.
- Plateselskapet Universals markedsføring av Sten retter seg mot kvinner i alderen 23-27 år.
- Sten mener selv at han er en motvekt til den populære norske russemusikken.
«Fy faen du e deili».
Ordene er Tobias Stens egne. De er ikke rettet mot VGs reporter. Derimot er de rettet mot et spesifikt kjønn- og alderssegment den unge countryartisten fra Stord skal appellere til.
«Fy faen du e deili» er en ny låt, Stens forsøk på å få en sommerhit.
Mer presist: Enda en sommerhit; han har i skrivende stund to sanger på Spotifys Topp 10 allerede.
Lørdag kveld opptrer han på VG-Lista Topp 40-konserten på Rådhusplassen i Oslo.
Hans countryvariant er kanskje ikke den som har mest kumøkk under neglene.
Men det kan være grunn til å ta ham på alvor, når han sier at han føler seg som en motvekt til russebusspopen som har dominert norske hitlister lenge nå.
– Jeg gjør det, sier han.
– Jeg føler meg litt som den eneste som gjør dette her.
Menn tør ikke
Det er det største plateselskapet, Universal, som har bestemt seg for å gjøre stjerne av Tobias Johannessen Stenersen, som han egentlig heter.
I en søknad fra plateselskapet til Fond for lyd og bilde
, om markedsføringsmidler til Sten, står det svart på hvitt hvem som er Stens primærmålgruppe:«Kvinner 23-27»
– Det er sikkert på grunn av at det er den gruppen som viser tydelige spor, at det er de som hører på musikken min, sier Sten. Plateselskapet bekrefter dette overfor VG.
– De som går på TikTok og lager videoer hvor de lip-synker eller danser til min musikk. Det er jo ingen menn i den alderen som tør det, ler han.
– Bortsett fra i russemusikken, legger Sten til, og demonstrerer typisk ung macho-digging til dunkdunk-musikk.
21-åringen vokste opp på vestlandsøya Stord. Da Sten var ti flyttet faren hans ut, og resten av barndommen var han omgitt av to storesøstre og sin mor.
– Altså, jeg ser på kvinner som en trygghet. Jeg er ganske miljøskadet! Jeg bruker kam og hårbørste, jeg også, forteller han.
– Jeg synes det er lettere å grine foran en dame enn å grine foran en mann. Jeg synes de er en bra ressurs for å tømme hjertet sitt. Når det kommer til hjertet, er det damene som viser sitt mest.
Jentene i kø
På Stens konserter er det også mange menn, forsikrer han om.
– Men det er jentene som stiller seg i kø etterpå og vil snakke med meg.
VG spør om han synes Universal forsøker å lage «pin-up»-countrystjerne av ham.
– Jeg forstår spørsmålet, men jeg tror ikke jeg har et bra svar på det. Jeg tror at hvis du spør meg om et år, så har jeg det.
Ifølge Sten har han aldri spilt fotball, aldri eid en Playstation.
– Jeg er en litt følsom gutt med min mors hjerte og noen «daddy issues» fra min pappa. Jeg har alltid vært med jenter. Jeg har alltid vært mye alene på rommet mitt og spilt gitar.
Han understreker at han har hatt ganske mange venner.
– Men jeg fant det ofte veldig beroligende – i en viss periode da ting var litt vondt, da pappa gikk fra oss – så fant jeg meg selv oftere og oftere sittende i min egen musikkstove, og spilte disse sangene.
Tøffe venner
Disse sangene ble nylig til et helt debutalbum, og der har de nevnte vennene kommet godt med ifølge Sten.
Som når han i låten «Gult og blått» synger «du sku’ sett meg då eg prøvde meg på ecstasy».
Det er ingen rusbekjennelse fra Sten, forteller han, men handler om en kompis som var «veldig på kjøret» og gikk til terapi.
I sangen «Festens klovn» er jeg-personen dypt nede i flaskene og en sosialt utilpass tilværelse.
– Ja. Den er også om en kompis. Jeg har noen veldig tøffe venner.
Men Sten sier at han også forteller om seg selv – som i «Eg tar deg igjen».
– Den skrev jeg på julaften. Da var jeg bare pisselei av jul. Familier som prøver å være glade når de ikke er glade, prøver å skjule alle spor av smerte.
– Litt mer kokain
Musikk er nemlig alvor for Sten.
– For meg er dette blodseriøst. Altså, jeg har opplevd litt teite, vonde ting i livet, så jeg synes det skal bli tatt på alvor, og da skriver jeg på alvor, forklarer han.
– Da er jeg kanskje veldig drøy i tekstene mine når jeg synger om min far eller et tidligere forhold eller whatever. Jeg synes det er mer seriøst enn å skrive om at ting er bra bare det er litt mer kokain, liksom.
Tilfeldigvis er det en god del russebusslåter som handler om sistnevnte.
Men selv om Sten gjerne vil være et alternativ til russemusikken:
– Den får kids til å hoppe og skrike og danse, så det er jo genialt på en måte. Det er en egen business for den.
Som ung debutant har Sten en erkjennelse:
– Jeg føler meg veldig alene i Artist-Norge.
Han beskriver en festivalopplevelse i Fredrikstad nylig, hvor han mener det var rundt ti forskjellige rom backstage – og kun én gitar å oppdrive.
– Jeg tror jeg hadde trivdes bedre backstage hvis det var 15 år siden. Hvis det var litt mer instrumenter, litt mer sjel i musikken. Ikke bare at man trykker play og synger. Jeg har ingen referanser i musikken i dag. Mine referanser er stort sett folk som er døde.
– Tøffe ting
Sten forteller om bilturer med faren i barndommen, hvor han ble fôret med artister som Alan Jackson, George Strait og Garth Brooks.
– «Dette her er musikk, Tobias!»
Han humrer når han etterligner sin pappa.
– Så skjedde det litt tøffe ting hjemme, og han ... jobbet som kaptein på båt og var veldig mye på jobben, og så valgte han å dra fra familien og kanskje litt vekk fra problemene sine.
Ti år gammel var Sten blitt mannen i huset.
– Jeg var litt pissed. Men jeg er veldig glad i pappa. Vi har et bra forhold i dag.
VG har vært i kontakt med Stens far, som ikke har noe å utsette på det som fortelles om ham i denne saken.
Ifølge Sten nådde han igjen farens countrykunnskap da han fikk seg sin egen Spotify.
Frem til han ble tenåring spilte han i korps, forteller han – avløst av gitar, et eget band og lokal konsertvirksomhet.
– Jeg begynte med min nære familie, å ha sånne Vipps-konserter. Jo mer de drakk, jo mer vippset de, ler han.
– Så begynte folk på øya å bli interessert i meg og ville ha meg til å spille i hagen deres, eller på baren deres eller på kulturhuset deres.
Etter hvert tok han et år på musikkskolen Limpi, som har begynt å sette solide spor i den unge norske artistfloraen. Det var også der Universal dukket opp og hanket ham inn.
Og allerede nå kan Sten vise til låter med både fire og snart fem millioner Spotify-spillinger.
– Det har gått veldig fort. Nesten ubehagelig fort. Det er litt skummelt, sier han.
I sommer har han 16 festivaler han skal spille på. Diktanalyse i grunnskolen forbereder deg ikke på den slags, mener han.
– Ingen kan forberede deg på dette livet. Det er jo ikke lett. Du har alt ansvaret selv. Du har jo et plateselskap og du har manager rundt deg. Men de hopper av flyet hvis det styrter.