1 hour ago
1
Det var 97 avgjørende minutter.
Alt sto på spill: det var vinn eller forsvinn for Norge.
Dramaet som skulle utspille seg, gjorde at kjøpesentre, treningssentre og gater lå brakk mens kampen pågikk.
Slik så Oslo ut:
I det ballen sparkes i gang klokka 19.00, dirrer det i radiosendingen.
«I Norge holder alle pusten. Du kan nesten høre hjerteslagene fra tribunen», lød det fra NRKs kommentator.
På Nationaltheatret stasjon jobber rulletrappa forgjeves.
I gatene har alle de rødkledde forduftet, de har stimlet til pubber, Spikersuppa og TV-stuene.
Det er bare en og annen turist og noen forblåste måker.
Inne på Sats er det bare de aller mest dedikerte som har senteret helt for seg selv.
Selv resepsjonisten har kledd seg i rødt, hvitt og blått og ser kampen fra mobilen.
Men i dag er pulsen høyere på puben enn på Sats.
Oppover Markveien på Grünerløkka lufter 67 år gamle Anneli hunden Muffin.
– Jeg måtte ut med hunden, så jeg får ikke sett kampen.
Plutselig kommer et kakofoni av eufori ut fra åpne vinduer.
Anneli ser opp og flikker frem telefonen:
1-0 til Norge!
Ved Karl Johans gate har en politipatrulje rigga seg til med fotball på politidataen. Dessverre lot de seg ikke overtale til et bilde av VGs utsendte.
Så skjer det.
I det 74 minutt utligner Elfenbenskysten. En kvinne på et utested begraver ansiktet i hendene.
Men noen må holde hjulene i gang.
Matbudene farter rundt på sykler, kebabsjappene steker farse for harde livet, matbutikkene holder stand og renovasjonsarbeiderne hviler ut før storjobben virkelig begynner.
Så rumler byen på nytt. Jubelen bryter løs i de tomme gatene.
Jubelen landet over er så heftig at den gir utslag på instrumentene som brukes til å måle jordskjelv, nemlig seismometeret ved Universitetet i Bergen.
Erling Haaland klinker ballen i nettet i det 86 minutt.
Og det høres når hele Norge bryter ut i et kollektivt jubelbrøl.
Like etterpå blåses kampen av.
Ingen vil gå til ro.
Norge vil bare fortsette å ro.
Sofie Runhovde Brændshøi
Journalist
English (US)