De døde ingen snakker om

Rune Lie døde av en overdose. Han ble bare 32 år gammel.

– Han var en sprudlende kar som syntes det var veldig gøy å lære og ville veldig gjerne lære bort. Han ville være en god onkel og en god bror.

Storesøsteren Berit Lie forteller om broren.

– Han hadde så lyst til å få det til i livet. Samtidig så hadde han disse traumene som gjorde det vanskelig for ham. Han var et veldig følelsesmenneske og kunne prate om livet i timevis.

Minnene om den dagen hun og faren fant broren død, har brent seg inn i bevisstheten hennes.

Stigmatiserte dødsfall

Flere tusen personer i Norge opplever hvert år å miste en av sine nærmeste i overdose.

– Det er noen tabuer og stigma knyttet til rusrelaterte dødsfall som gjør at folk rygger og ikke gjør det en ellers ville ha gjort når noen har mistet sin kjære.

Det sier professor Lillian Bruland Selseng ved Høgskolen på Vestlandet. Hun har forsket på etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall og er opptatt av stigmaet mange opplever.

– Stillhet rundt dødsfallet

– Mange av de etterlatte opplever at folk trekker seg vekk fra dem etter dødsfallet, og mange beskriver at de selv også trekker seg vekk fra andre.

Det kan få alvorlige konsekvenser, advarer Selseng.

– Det blir en stillhet rundt dødsfallet som vi ikke så tydelig ser ved andre typer dødsfall. Dermed står denne gruppen etterlatte i fare for å ikke få den samme støtten fra nettverket sitt og fra lokalsamfunnet som vi ser ved andre dødsfall.

Stenseng har vært en av prosjektlederne bak END-prosjektet som leverte sin siste rapport i januar.

END står for «Etterlatte ved narkotikarelatert død» og har vært et omfattende, nasjonalt forskningsprosjekt gjennomført ved Høgskolen på Vestlandet. Det startet i 2017 og ble finansiert av Norges forskningsråd fra 2020.

I 2023 døde 388 personer av overdose i Norge, viser den siste oversikten fra Folkehelseinstituttet. Det er det høyeste antallet siden 2001. Man regner med at det er mellom 10 og 15 nære etterlatte etter hver av de døde.

Det betyr at det hvert år er mellom 4000 og 6000 etterlatte etter overdosedødsfall i Norge.

Funnet hjemme

Rune Lie døde av en overdose heroin. Familien forteller at han hadde vært til behandling i flere måneder, var hjemme på permisjon og ventet på organisert ettervern.

Så langt kom han aldri.

Det var storesøsteren Berit og faren som fant ham. Selv om det er ti år siden, tenker hun på det som hendte hver eneste dag.

De to hadde et spesielt nært og tett forhold.

– Hva var det som skjedde?

– Vi fikk ikke tak i ham.

Med politiets hjelp kom de seg inn i huset hans på Tromøya i Arendal.

– Når vi kommer inn i stua, så ligger han på gulvet.

– Hvor lang tid tok det før ambulansen kom?

– Den kom aldri. Det var ingen vits. Da vi fant Rune, så ... Jeg løp bort til ham, satte meg på huk. Ansiktet hans lå i en dam av blod. Jeg kjente umiddelbart at det ikke var liv, at han hadde vært død en stund. Så husker jeg at 113 sa «ikke legg på», og så la jeg på.

Hun har gjennomgått hendelsen utallige ganger.

– Dette følger meg hver dag, hver natt. Hans rushistorikk i alle disse årene. Døden hans, hvordan vi fant ham, hva vi opplevde i ettertid.

Hun forteller om sorg og smerte. Broren hadde mange år med rus og bruk av ulike narkotiske stoffer bak seg. Like før han døde, trodde de at han endelig hadde fått den hjelpen han trengte. Da var han under behandling.

– Jeg tenker også på hva vi har lært og tatt med oss videre, på hvordan vi kan bruke det uten å bli dratt ned.

I dag er Berit Lie styremedlem i Landsforeningen for etterlatte ved rus. Her har hun truffet andre som har opplevd å miste en av sine kjære i rus.

Ekstra vanskelig sorg

Data fra END-prosjektet viser at 26 prosent av etterlatte familiemedlemmer rapporterte om symptomer på forlenget sorgforstyrrelse. De som slet mest, hadde selvmordstanker og trakk seg bort fra andre.

– Vi finner en sosial tilbaketrekking og en stillhet rundt dødsfallet, og at mange har fått lite hjelp, sier Selseng.

– Hva trenger etterlatte etter overdosedødsfall?

– De etterlatte trenger det alle vil trenge etter å ha mistet en flott person som sto en veldig nær. De trenger omsorg og oppmerksomhet. De trenger at folk tar initiativ til kontakt. De trenger tilbud om praktisk hjelp, en klem og en blomst på døra, sånn som alle andre.

– Det høres selvfølgelig ut. Hva er det spesielle?

– Det spesielle tror jeg er at denne type dødsfall har gått under radaren. Det er viktig at vi tar på alvor at vi har en del stigma i samfunnet knyttet til personer som ruser seg. Vi ser at det kommer holdninger og tanker som at dette kanskje ikke var så farlig, og at det kanskje var det beste for alle.

Hun forteller om foreldre som får høre nedsettende kommentarer om sin kjære og utsagn som «det var vel like greit at han døde, han var jo narkoman».

– Søsken og venner opplever også ofte at deres sorg blir lite anerkjent, både av andre og av dem selv.

Hun mener dette er ekstra vondt for de etterlatte.

– For etterlatte med problematisk rusmiddelbruk selv kan tapet også føre til økt rusmiddelbruk. Det kan ytterligere øke helserisikoen og skapte hindringer for sorgstøtte, sier Selseng.

Bedre oppfølging av etterlatte

For første gang er oppfølging av etterlatte med i de nasjonale rådene for oppfølging av overdose.

– Vi er veldig tydelige på at etterlatte og pårørende etter overdose må ha mye bedre oppfølging. Det er noen kommuner i Norge hvor de har gode rutiner for dette, men så ser vi at det varierer veldig.

Det sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Han mener det kan skje ved at det etableres et kriseteam og gis tett oppfølging både med en gang og i tiden etterpå.

Presten kom

Selv etter mange år er Berit Lie preget av det som hendte. Savnet etter broren slipper aldri taket. Hun håper at etterlatte fremover får bedre hjelp enn det hun og familien hennes fikk.

– Jeg kunne ønske at vi umiddelbart etter hans død fikk besøk av et kriseteam som visste hvordan de skulle håndtere familier i krise.

– Det fikk dere ikke?

– Nei, det var ikke en tematikk. Vi fikk besøk av presten.

Pårørende som ikke får beskjed

Lie forteller at Landsforeningen for etterlatte ved rus får mange meldinger fra fortvilede etterlatte.

– Vi har familier som har måttet ringe presten selv, familier som ikke har fått beskjed om dødsfall og familier som ikke får hjelp av helsetjenestene.

Hun mener måten etterlatte blir møtt, ofte blir en ekstra stor belastning.

– Vi har enormt mange pårørende som allerede har kjempet en lang kamp for riktig rusbehandling for sine kjære. Når dødsfallet skjer, går man fra å være pårørende til etterlatt, uten særlig støtte fra offentlig helsetjeneste.

Hun etterlyser mer kunnskap hos hjelpeapparatet.

– Viktig at slike historier blir fortalt

Arendal kommune har lest artikkelen og har dyp medfølelse med Berit Lie og familien.

Kommunen har endret flere rutiner de siste årene og har nå blant annet et psykososialt kriseteam.

Samtidig støtter de at familien forteller om det som skjedde.

– Det er viktig at slike historier blir fortalt og at en drar lærdom av disse, sier Ørjan Fossheim, enhetsleder for Helse og mestring i Arendal kommune.