Therese Johaug skal ikke ha et fnugg av dårlig samvittighet over at vi ikke får se henne i verdenscupen denne helgen.
Det er én eneste grunn til at småbarnsmoren har tatt steget ut av skipensjonistenes rekker denne vinteren. Et verdensmesterskap på hjemmebane.
Alt annet er bagateller for Therese Johaug i ekstrasesongen hennes. For både tv-publikummet og folk på stadion i Sverige, er det selvsagt en nedtur at den største stjernen bestemte seg for å stå over rett før verdenscuphelgen.
At en skiløper som ikke er syk trekker seg, vil sikkert ikke være like populært overalt. Det er også til å forstå at Det internasjonale skiforbundet (FIS) frustrerer seg over at mange stjerneforfall kan vanne ut underholdningsverdien av verdenscupen, slik vi har sett flere eksempler på i år.
Ingenting av dette er det grunn for Therese Johaug til å bry seg om akkurat nå. Hun har gitt enormt til skisporten gjennom en lang karriere, hun skylder ingen noe. Hvis det er én gang i livet det må være innenfor å være 100 prosent selvsentrert, så må det være rundt de aller siste valgene før et VM.
Etter all sannsynlighet hadde det gått helt fint for henne å både konkurrere i Falun og være tipp topp forberedt til det som skal skje i Granåsen. Men hvorfor skulle hun ta sjansen på å risikere noe?
Jeg husker bestefar snakket om at «du kan like gjerne brekke fingeren i nesa som i dørsprekken», som et bilde på at noe kan gå galt uansett hvor du er. Men det er uansett lurt å redusere risiko.
En treningsperiode på tampen, i stedet for å konkurrere, er mest sannsynlig en veldig god inngang til å makse formen i Trondheim. Dette er rett og slett den perfekte kynismen.
Hvilke forventinger det er grunn til å ha til Johaugs VM-fangst, er det litt delte meninger om før det hele braker løs i slutten av måneden.
Selv har hun prøvd å roe ned gullpresset noe, etter en sesong der Frida Karlsson og Astrid Øyre Slind tidvis har vært skremmende sterke. Men i maksslag er det ingenting i veien for at Therese Johaug kan avslutte karrieren med å gjøre rent bord på alle rennene hun går i verdensmesterskapet.
Både 10 km klassisk, 20 km med skibytte og 50 km skøyting kan meget vel ende med Johaug øverst på pallen.
Det vil i tilfelle selvsagt være litt av en prestasjon, men når VM-drømmen i Trondheim skal oppsummeres er det egentlig bare én eneste renndag som er et «must have» for henne når det gjelder å vinne.
Det er den eneste fjæren hun mangler i hatten. De fem lange milene som skal være skreddersydd på henne, på en distanse der det endelig er blitt likestilling mellom kjønnene.
Ikke noe gull skal deles ut på forhånd, men om Johaug klarer å bevare formen inn mot VM, skal du stå skikkelig tidlig opp om morgenen om det skal være håp om å slå veteranen fra Dalsbygda på den store kraftprøven.
Uansett hvordan det måtte ende på de ulike distanserennene, er Johaugs nærvær i seg selv en garanti for at vi får en helt annen dynamikk rundt konkurransene enn vi lå an til å få før comebacket. Det er det bare å takke og bukke for, og for skifansen er det ekstra kjærkomment å få ta et siste mesterskapsfarvel med henne på norsk snø. Da er det helt forståelig at hun har kastet om på planer i flere retninger i vinter.
Burde Johaug stilt opp i Falun?aLangrenn er ikke større enn at alle de største navnene trengs.bHelt riktig å ikke ta sjanser før VM.cKunne ikke brydd meg mindre.Og uansett hvor kategorisk hun måtte være om at hun er ferdig på toppnivå etter denne sesongen, må det være lov til å drømme litt om det ikke er så lenge til neste OL.
Det er jo noe som heter fjellvettregel nummer åtte, det er ingen skam å snu. Verken om det ene eller andre...
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.