Verkebyllen rundt Israel-kampene kommer til å bli mer og mer betent. Fotballtoppene gjør klokt i å holde på den minst dårlige løsningen. Å spille.
Kan Norge spille fotball mot Israel, når vi vet hvilke grusomheter som foregår i Gaza?
I det øyeblikket VM-kvalifiseringsgruppen ble trukket, var én ting garantert: Norges Fotballforbund vil bli møtt med besk kritikk. Uansett hvilken linje som blir valgt.
Det er mulig å velge svært ulike innfallsvinkler til spørsmålet om Israels rolle i fotballen.
Den ene går ut på at det moralsk riktige å gjøre, er å fryse Israel ut av fotballfamilien som en konsekvens av hvor mange som er drept på Gaza-stripen.
Siden FIFA neppe kommer til å samles om å utestenge Israel, er Norges handlingsrom å ikke stille opp i kvalifiseringskampene.
En kronikk signert den legendariske landslagssjefen Drillo har nå satt fyr på debatten, selv om det til slutt viste seg at han ikke vil gå så langt som å oppfordre til norsk boikott. Temaet er neppe ferdig diskutert av den grunn.
Den andre linjen tar et motsatt utgangspunkt.
Både utestengelse og boikott er blindspor. Her er kjernen at fotballen skal være et fristed fra politikken. Uansett hvor uenig man er utenfor banen, skal det være rom for sportslige samlingsplasser.
Dette er standpunktet både internasjonale og norske idrettsorganisasjoner inntar i de fleste tilfeller. Israelsk fotball bør ikke straffes som en følge av hva israelske myndigheter foretar seg. Og da blir det uansett feil om det norske landslaget skal spolere egne VM-sjanser ved å ty til ren symbolpolitikk.
Motpolene kommer nok til å kollidere i offentligheten mange ganger frem mot VM-kvalifiseringskampene.
I tillegg har vi en tredje dimensjon.
Den handler om hvordan ulike saker kan – eller ikke kan – vurderes opp mot hverandre.
To nøkkelspørsmål går igjen:
Russland er som kjent utestengt – hvorfor er ikke Israel det samme?
Mange i Norge var for å boikotte VM i Qatar, burde ikke man da tenke likt om Israel?
Én forskjell på Russland og Israel, er at utspringet skiller seg fra hverandre på et vesentlig punkt. Forskjellen gjør det mer naturlig for idretten å sanksjonere i den ene saken enn i den andre, selv om grensegangen er vrien.
Det russerne har foretatt seg overfor nabolandet Ukraina er en invasjonskrig, et regelrett angrep fra den ene parten på den andre. En hel omverden, inkludert fotballorganisasjonene, ble stilt overfor en akutt krise. Vi fikk en reaksjon etter at en idrettsnasjon brått hadde tatt seg inn i en annen.
Konflikten i Midtøsten er kanskje den mest kompliserte og fastlåste i vår tid.
Noen er mest opptatt av at det var Hamas som først drepte og tok gisler, og at det som har skjedd siden er en israelsk reaksjon på et angrep.
Andre fokuserer mest på antall dødsfall og disproporsjonaliteten i hvordan Israel har agert etter 7. oktober i fjor, i tillegg til tiår etter tiår med israelsk maktbruk og undertrykkelse.
De internasjonale sympatiene spriker, det hele er mer innfløkt enn i Ukraina-spørsmålet.
Qatar-saken er det enklere å skille ut.
Her er fotballens selvstendige rolle – og ansvar – tydeligere enn i spørsmålene om Russland eller Israel bør få være med.
Qatar-debatten handlet dels om hvordan verdensmesterskapet ble anskaffet med svært ugreie midler, dels om de menneskelige tragediene som ble en konsekvens av valget.
Debatten hadde gode argumenter både for og mot, men den er i sum ganske annerledes enn de problemene som råder nå.
Lise Klaveness har ingen enkel vakt som øverste sjef for norsk fotball. Veldig mange hensyn skal balanseres. Israel-knipen er umulig å løse til alles tilfredshet.
Fotballforbundet har landet på at Norge skal stille opp i kvalifiseringskampene som vi pleier å gjøre. Det standpunktet er å foretrekke fremfor alternativet, selv om ingenting er optimalt.
Det er ikke grunn til at Norge skal sette seg selv ut av en VM-kvalik. Boikott er ikke et virkemiddel som fører til noe konstruktivt i en fæl situasjon. Det er så mange andre måter å fremme Israel-kritikk på, som å demonstrere eller holde seg borte fra stadion, enn at landslaget skal si nei til kamp.
Det er riktig å stille.
Det er riktig å spille.
Du kan være sterk motstander av at palestinere blir drept i hopetall, selv om du møter Israel på en fotballbane.
Boikott ER et blindspor denne gangen.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.