Denne filmen vil ikke Putin at du skal se

4 months ago 18

Kortversjonen

Premiereklar filmbiografi om Vladimir Putin vekker oppsikt med AI-teknologi og polsk skuespiller
Regissør Patryk Vega hevder russisk etterretning prøvde å få tak i manuset
Filmen solgt til over 50 land tross kontroverser
Vega mener Vesten må stå opp mot Putin

Det kontroversielle portrettet av den russiske statssjefen har kinopremiere i mange land kommende fredag.

Regissøren Patryk Vega, som i hjemlandet Polen er mer kjent for sine grafiske gangsterepos om russisk mafia og hardkokte seriemordere enn politiske drama, har laget en digital hybrid av Putin.

I den engelskspråklige filmen, som enkelt nok heter «Putin», har Vega brukt AI-teknologi for å plassere presidentens ansikt på kroppen til den polske skuespilleren Slawomir Sobala.

Han har i mer enn ti år tjent litt på si som Putins dobbeltgjenger i reklamefilmer, TV-sketsjer og faktisk også i en musikal.

– Publikum trengte å se den ekte Putin på skjermen, har Vega tidligere sagt om sitt valg av Sobala, ifølge The Daily Telegraph.

Men han har også presisert at selv den beste skuespiller med fantastisk sminke ikke ville kunne portrettere Vladimir Putin overbevisende nok.

Løsningen ble derfor å la Sobala studere Putins kroppsspråk i to år, for så å bruke kunstig intelligens (AI) til å legge Putins ansikt over Sobalas.

Patryk Vega

Patryk Vega, født som Patryk Krzemieniecki 2. januar 1977 i Warszawa, er en polsk filmregissør, manusforfatter og produsent kjent for sine kontroversielle og ofte voldelige filmer som skildrer Polens underverden.

Han studerte ved European Academy of Film i Warszawa og startet sin karriere med dokumentarfilmer, hvorav mange fokuserte på kriminelle miljøer.

Vega fikk sitt gjennombrudd med filmen «Pitbull» i 2005, en krimthriller som ble en kommersiell suksess og førte til en populær TV-serie med samme navn. Han er kjent for å utforske temaer knyttet til kriminalitet, korrupsjon og samfunnets skyggesider, ofte basert på virkelige hendelser. Blant hans mest kjente verk er «Botoks2 (2017), som tar for seg kontroversielle sider ved det polske helsevesenet, og «Kobiety mafii 1–2» (2018–19), som skildrer kvinner i den polske mafiaen.

Vega er kjent for sin produktivitet og evne til å skape filmer som engasjerer et bredt publikum, til tross for at de ofte mottar blandede anmeldelser fra kritikere.

Allerede før filmen har hatt premiere, har den vekket sterke reaksjoner.

Da Vega snakket med pressen om filmprosjektet sitt under Cannes-festivalen sist vår, hevdet han at russisk etterretning hadde forsøkt å få tak i manuset:

– Jeg hadde en virkelig morsom opplevelse med russisk etterretning. De tok alle mobilnumre fra LinkedIn for crewet mitt, og begynte å sende meldinger til dem, og skrev ting som: ’’Jeg er assistent til en kongressmann fra Sør-Dakota, jeg hører dere har laget denne filmen. Sjefen min vil gjerne betale 100 000 dollar for en visning av filmen, og også for et manus’’, fortalte Vega.

Regissøren lot seg imidlertid ikke skremme. I stedet bestemte han seg for å spille Kreml-spionenes eget spill:

– Jeg startet en samtale med dem og utga meg for å være kostymedesigner. Jeg begynte å forhandle om en pris, det var 200 000 dollar. Jeg sa at de måtte sende meg et første avdrag på 10 000 dollar som bevis på at de virkelig ville dette. Det gikk de med på. Da de spurte hvor de skulle sende pengene, ga jeg dem adressen til Agencja Wywiadu.

Som er det polske etterretningsbyrået.

Meldingene stoppet umiddelbart, ifølge Patryk Vega.

Den publiserte traileren indikerer en nokså klisjéfylt tilnærming til fortellingen.

En ung Vladimir, mobbet av andre barn, bestemmer seg for at «det er bedre å dø stående enn å leve på kne» og slår tilbake – før vi klipper til en voksen Vladimir som utfører et judokast.

Deretter ser vi ham overtale forgjengeren, Boris Jeltsin, til å «overlevere makten til meg. Bare jeg kan redde deg.»

I en annen scene ligger Putin døende på sykehus iført en tilgriset bleie.

Filmen tegner med andre ord til å bli alt annet enn smigrende for den russiske presidenten.

Vladimir Putin

Vladimir Putin, født 7. oktober 1952 i Leningrad (nå St. Petersburg), er Russlands president. Han er tidligere offiser i KGB, og har vært en av verdens mest innflytelsesrike ledere siden slutten av 1990-tallet.

Putin fullførte jusstudier ved Leningrad State University i 1975 og startet sin karriere i KGB, der han tjenestegjorde i flere tiår, inkludert en periode i Øst-Tyskland.

I 1991 begynte Putin i St. Petersburgs administrasjon, før han flyttet til Moskva på midten av 1990-tallet. Han steg raskt i det politiske hierarkiet og ble utnevnt til statsminister i 1999. Etter Boris Jeltsins avgang samme år ble han fungerende president og vant deretter presidentvalget i 2000.

Putin har sittet som Russlands president i flere perioder og vært statsminister mellom enkelte av dem, og har siden 2012 igjen vært landets president.

Under Putins ledelse har Russland opplevd økonomisk vekst, men også anklager om økende autoritært styre. Han har styrket statens kontroll over media, økonomi og rettsvesen, og hans utenrikspolitikk har vært preget av konfrontasjoner med Vesten, blant annet invasjonen av Ukraina i 2022.

Putin er en polariserende figur, beundret av noen for å ha styrket Russland og kritisert av andre for menneskerettighetsbrudd og manglende demokrati.

Til tross for frykten filmen har skapt hos noen distributører, hevder Vega at rettighetene nå er solgt til over 50 land.

– Enten det er distributører i land som India og Brasil, som er forført av utsiktene til å skape en valuta for å motvirke dollaren, eller i Sør-Korea, som finner filmen spesielt gripende på grunn av spenningene med Nord-Korea, er responsen den samme.

Filmplakatens slagord «Absolutt makt er aldri nok» er et bevisst ekko av historikeren Lord Actons berømte utsagn fra 1887: «Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.»

Regissøren mener derfor Vesten må stå opp mot Putin:

– Putin forstår bare ett språk, og det er styrke. Psykologien lærer oss at det å gi etter for en aggressor bare fyrer opp under deres aggresjon. Derfor må Vesten slutte å lure seg selv til å tro at ettergivenhet overfor Putin kan gi noen reelle fordeler.

Når alt kommer til alt kan «Putin» vise seg å være mindre kontroversiell for selve innholdet enn hvordan innholdet presenteres.

Bruken av kunstig intelligens var et nøkkeltema under skuespiller- og manusforfatter-streikene i 2023.

Vega tror imidlertid at hans AI-teknologi vil hjelpe andre filmskapere:

– Film- og TV-produksjoner vil til slutt bare ansette hoved- og kanskje støtteskuespillere, mens hele verden av bakgrunns- og mindre karakterer vil bli skapt digitalt, sier han.

Regissøren understreker likevel at mennesker fortsatt er uunnværlige i filmskapingen:

– AI var bare et verktøy vi brukte for datakraft, ikke noe mer. Til syvende og sist ble den emosjonelle dybden og realismen, som definerer denne karakteren, utformet av mennesker, ikke av AI.

– Det sanne kunstneriske kommer fra menneskelig erfaring, ikke kunstig intelligens, poengerer Vega.

Ifølge Filmweb er ikke «Putin» foreløpig satt opp for visning i Norge.

Read Entire Article