Derfor spiser vi påskelam: En tradisjon skapt av krise og frykt

I dag er lammelår nesten like selvsagt som Kvikk Lunsj og appelsiner i påsken. Men visste du at denne «tradisjonen» egentlig er ganske ny – og at den ble skapt av en atomulykke?

– Det var faktisk Tsjernobyl-ulykken i 1986 som satte det hele i gang, sier Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum og ekspert på påsketradisjoner.

Risåsen forteller at atomkraftulykken førte til frykt for å spise kjøtt fra beitende dyr.

– Dermed ble fryselagrene fylt opp med lammekjøtt ingen ville ha. For å løse problemet lanserte Opplysningskontoret for kjøtt en omfattende kampanje for å få nordmenn å spise lam – og da særlig til påske, sier han.

Tidenes verste atomulykke

Tsjernobyl-ulykken er historiens verste kjernekraftulykke. Den skjedde natt til 26. april 1986 i Ukraina, i daværende Sovjetunionen.

En av de fire reaktorene i kjernekraftverket eksploderte, og radioaktivt jod og cesium spredte seg over store områder i Europa.

Dette fikk store konsekvenser spesielt for tamreindriften og sauenæringen. Mange sauebønder ble rammet i Verdal-området, som akkurat nå blir kartlagt.

Ikke en kristen tradisjon

Ifølge Risåsen har påskelam lite med kristen tradisjon i Norge å gjøre. Han peker på at jødene, for eksempel, har en lang tradisjon med å slakte lam til påske, men denne skikken har ikke vært en del av vår norske påskefeiring.

– Det er klart at man brukte den kristne tradisjonen som et påskudd, men det var først og fremst en salgskampanje som startet denne tradisjonen.

– Hva spiste nordmenn på påskeaften før Tsjernobyl?

– Før i tiden var påskeaften ikke festdagen. Det var først på første påskedag all den gode maten kom på bordet. Tiden frem til første påskedag var fastetid, forklarer han.

– Vi har hatt en annen tradisjon, som mange fortsatt holder på: På langfredag, dagen da Jesus ble korsfestet og døde, var det vanlig å spise mat med mye salt. Det kunne være ertesuppe eller salt sild, fordi Jesus led og tørstet på korset. Og da skulle man lide med Jesus også.

Fra saltkost til påskeegg og haren

Med tiden har nye påsketradisjoner funnet veien inn i norske hjem, noen mer overraskende enn andre.

– For eksempel påskeharen. Dette er en tysk bondetradisjon. Vi har hentet den via USA, hvor den særlig på 1990-tallet ble en del av påskefeiringen. Amerikanerne tok tradisjonen fra England, som igjen hadde hentet den fra Tyskland.

Han forteller at tyske bønder tidligere trodde at haren la egg.

– Dette fordi de aldri så at harene fødte. De så bare harer som spratt ut av kratt. Da de så inn i krattet, fant de ofte fuglereir med egg. De la to og to sammen og trodde derfor at haren la egg, sier Risåsen.

Egg har også vært et sentral symbol i påsken, både i folkelig og religiøse tradisjoner.

– Tidligere la ikke hønene egg i løpet av vinteren, så rundt påske var det ekstra stas når de begynte å verpe igjen. Derfor ble egg og kyllinger naturlige symboler for denne tiden, sier han og fortsetter.

– Å pynte egg er en eldgammel tradisjon, men ble først vanlig i Norge i mellomkrigstiden, og enda mer etter andre verdenskrig. Egget har også en kristen betydning, som symbol på gjenfødelse – noe som passer godt med påskens budskap, forteller Risåsen