Derfor vil de ikke kutte matmomsen

Det kan bli krevende for Senterpartiet å få gjennomslag for redusert moms på mat og drikke.

SKEPTISK TRIO: Næringsminister Cecilie Myrseth, statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg (alle Ap) mener ikke at å kutte i matmomsen er svaret på hvordan få billigere mat i Norge. Foto: Siv Dolmen

Senterpartiet fikk ikke inn matmomskutt da de forhandlet med Arbeiderpartiet om revidert nasjonalbudsjett i våres.

I stedet gikk Ap med på å utrede en rekke spørsmål. Blant annet om hva slags effekt en redusert sats vil få på grensehandel, omfordeling og prisene overordnet.

Finansdepartementet har nå tatt for seg disse spørsmålene. I forslaget til neste års budsjett er elleve sider satt av til gjennomgangen.

Den viser at det er langt frem for Sp-gjennomslag. For å ta deres fremste argument, at dette er et viktig grep for å få ned nordmenns kostnader til mat. Til det skriver Stoltenbergs byråkrater følgende:

«Merverdiavgiften er ikke et egnet virkemiddel for å støtte dem som sliter med høye matvarepriser.»

Mistenker handelen

Men hvorfor?

Departementet går først gjennom forskning på feltet. Spørsmålet er i hvilken grad et momskutt kommer kunden til gode. Både statsminister Støre og næringsminister Myrseth har uttalt at de frykter at et slikt grep vil gi handelen større overskudd.

I Norge er det gjort flere undersøkelser etter at matmomsen ble halvert i 2001. Studiene viser at matprisene gikk ned i etterkant, men det er uklart med hvor mye.

«Resultatene spriker fra tilnærmet full overveltingfull overveltingDet vil si at matprisene går ned det tilsvarende som kuttet i matmomsen. til to tredels overvelting», oppsummerer departementet.

De går også gjennom erfaringer fra andre land. Studiene peker i retning av betydelig overvelting, men ikke at nødvendigvis hele kuttet kom kundene til gode.

Fremdeles billigere i Sverige

Hva så med grensehandelen?

Den svenske regjeringen har i høst foreslått å halvere matmomsen til 6 prosent.

– At Norge da ligger på 15 prosent vil gjøre oss enda mer sårbare for tap av verdiskaping og arbeidsplasser gjennom grensehandel, sier Bjørn Arild Gram, nestleder i Senterpartiet, til E24.

Det er ikke noe godt argument, mener Finansdepartementet.

Først og fremst fordi det er andre grunner til at maten er 22 prosent dyrere i Norge enn i Sverige. Hvis den norske satsen på 15 prosent kuttes til Sveriges opprinnelige 12, vil fremdeles mat være vesentlig billigere over grensen.

Nordmenn grensehandler for milliarder. Det vil de trolig fortsatt gjøre selv om matmomsen reduseres, ifølge regjeringen. Foto: Heiko Junge / NTB

Og ifølge departementet gir ikke et kutt mening rent matematisk. I 2019 ble momstapet som følge av grensehandel beregnet til 1,16 milliarder kroner. Å kutte matmomsen med tre prosentpoeng er samtidig beregnet å koste 6 milliarder kroner.

Skulle vi i tillegg matchet Sveriges kutt, er det snakk om 19 milliarder kroner i tapte inntekter. Selv da er det grunn til å tro at mye av grensehandelen vil bestå, ifølge Finansdepartementet.

Hvis målet er å få ned prisene, «bør man heller se på importvernet», skriver de. Dette er «den viktigste forklaringen på prisforskjellen mellom Norge og Sverige».

Lite målrettet

Og så er det argumentet om at et momskutt kommer dem som trenger det mest til gode.

Det er riktig at personene med lavest inntekt vil spare mest som andel av eget forbruk. Fordi de bruker en større del av budsjettet på mat.

Likevel mener departementet det er et ineffektivt og lite målrettet tiltak for omfordeling. Grunnen er at et matmomskutt kommer alle til gode. I rene kroner er det de mest velstående som vil spare mest, siden de bruker mer penger på mat.

Hvis omfordeling er målet, vil økt barnetrygd og bunnfradrag på inntektsskatt ha nesten dobbelt så sterk effekt, ifølge Finansdepartementet.

Forbereder alternativt budsjett

I valgkampen var det til slutt mange partier som hadde en idé om å redusere matmomsen.

• Frp ville halvere satsen til 7,5 prosent.
• Senterpartiet ville redusere til 10 prosent.
• Venstre ville fjerne den fullstendig på frukt og grønt.
• Det samme ville MDG.

– Senterpartiet vil ha rimelige matpriser og sikre at folk kan ha trygg norsk mat på kjøkkenborda sine. Derfor vil vi redusere matmomsen, sier Gram i Sp.

– Er dette en kampsak i de kommende forhandlingene?

– Vi jobber nå med vårt alternative statsbudsjett før vi går i forhandlinger om statsbudsjettet. Vårt mål er å få til forbedringer for folk og næringsliv, så kommer vi tilbake til de konkrete prioriteringene når vårt alternative statsbudsjett er klart.