Det originale ormehodet fra Osebergskipet stilles ut: – Ikonisk symbol

– Dette er et ikonisk symbol som er blitt brukt i utallige sammenhenger i Norge, blant annet på 20-kroningene, sier arkeolog og magasinforvalter Hanne Lovise Aannestad ved Kulturhistorisk museum til NTB.

Den utsmykkede stevnen på Osebergskipet ender i et virvelformet ormehode.

Da vikingskipet ble gravd fram i usedvanlig velbevart tilstand i 1904, var de aller øverste delene av skipet delvis ødelagt.

Ormehodet var for skjørt til å monteres på. I stedet ble det laget to kopier – én til hver ende – som ble skjøtet sømløst på skipet, som i dag består av over 90 prosent originalt treverk.

Osebergskipet slik det har stått i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Til høsten skal det flyttes inn i nybygget i det nye Vikingtidsmuseet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

I juni åpner utstillingen «Miðgarðr – vikingens mytiske verden» på Historisk museum i Oslo. Der skal det originale ormehodet være hovedattraksjon. Aldri før er det vist fram for publikum. Forskning.no omtalte utstillingen først.

Osebergskipets treverk er som kjent i en svært skjør tilstand, og det samme gjelder ormehodet.

– Det holdes sammen av et lag med lakk på overflaten. Så vi må være svært forsiktige når vi håndterer det, sier Aannestad.

Gjemt på lager i 100 år

Så, hvorfor har ikke ormehodet blitt utstilt før nå?

Det var delvis ødelagt da skipet ble gravd fram. På 1950-tallet restaurerte man det originale ormehodet, som likevel forble gjemt og nedpakket på lager. Delvis på grunn av plassmangel i det gamle Vikingskipsmuseet, som stadig slet med å få vist fram sin enorme vikingsamling.

– Det er veldig mye vi aldri har stilt ut. Vi har et helt rom fullt av esker som ikke er stilt ut, sier Aannestad.

Men nå skal ormehodet altså omsider bli vist fram, og når det nye Vikingtidsmuseet åpner i 2027, vil det få sin rettmessige plass der.

Oseberg-funnet skjedde på et perfekt tidspunkt i 1904 med tanke på frigjøringen fra Sverige året etter og nasjonsbyggingen på den tiden, forklarer arkeolog Hanne Lovise Aannestad ved UiO. Til høyre arkeologiprofessor Jan Bill ved UiO. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Eksisterer takket være gravplyndrere

Og at det i det hele tatt kan stilles ut i dag kan man delvis takke gravplyndrere i vikingtiden for. Rundt år 970 ble gravhaugen nemlig utsatt for plyndring, hvor det antas at røverne fikk med seg mengder smykker og gull.

– Hadde ikke ormehodet blitt hogget ned av de som gravde seg inn i skipshaugen, hadde det aldri blitt bevart ettersom det hadde ligget for høyt oppe i haugen og dermed råtnet bort, sier arkeologiprofessor Jan Bill ved Universitetet i Oslo til NTB.

Les også: Vikingskip-kopi har sunket i Bergen

Gravplyndrerne kastet nemlig ormehodet tilfeldig fra seg lenger ned i gravtunnelen, som senere kollapset slik at ormehodet ble godt bevart i likhet med resten av skipet, der det ble liggende urørt i nær 1000 år.

Da en bonde kontaktet arkeologer i 1903 etter å ha funnet rester av et vikingskip i en haug på gården sin, var det nettopp deler av ormehodet han hadde funnet.

Slik så Osebergskipet ut før det var gravd helt ut fra gravhaugen i 1904. Foto: Historisk museum / Universitetet i Oslo / Handout / NTB

Symboliserer Midgardsormen

Midgardsormen hadde en helt sentral betydning i vikingtiden og den norrøne mytologien. Bill sier at ormehodet etter alt å dømme skal symbolisere den sagnomsuste ormen.

– Den skulle gi sikkerhet for dem som var ute og reiste med skipet, som en slags beskyttelsesmagi, sier Bill.

Det var også typisk for slike skipsstevner at de skulle ha en avskrekkende effekt på alle de møtte på sin ferd, forklarer han.

Les også: Arkeologer graver fram vikingskip – nå gjenstår kun 15 centimeter

Lenge fantes det ingen bevarte stevner fra de få vikingskipene som ble funnet. Gokstadskipet manglet for eksempel stevn da den ble funnet, det hadde rånet bort. På mynter, billedsteiner og tekstiltepper fra vikingtiden hadde man imidlertid sett hvordan vikingskip ble fremstilt med virvel-formede stevner.

– Da Oseberg ble funnet, var det første gang man så denne formen i virkeligheten. Det er noe av det som gjør dette ormehodet så utrolig, sier Aannestad.