4 months ago
46
Det verste var likevel øyeblikket etterpå, synes hun. Da gutten lå inntullet i et håndkle på brystet hennes, sammen med kosedyret hans.
– Å se på den lille sønnen min og vite at jeg valgte at han ikke fikk leve. Det er veldig, veldig vanskelig å fordøye.
Det er åtte måneder siden Wanja A. Ducroux-Gschib og mannen Nicolas (43) måtte ta det umulige valget og avbryte svangerskapet.
22 uker på vei.
– Jeg tror ikke alle er klar over hva det «å ta abort» faktisk betyr. Mange tror det er en utskrapning i narkose, sier Wanja.
Hun visste det heller ikke. Ikke egentlig.
Tirsdag i forrige uke vedtok Stortinget ny abortlov.
Grensen for selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18. Samtidig har det tidligere vært diskusjoner om endringene vil gjøre det vanskeligere for dem som velger senabort.
Wanja frykter hva den nye lovendringen vil bety for kvinner som står i lignende situasjoner som henne.
I julen hadde de delt nyheten med familien. Ett år gamle Daniel Willy Roger skulle bli storebror.
Foto: PrivatWanja var 18 uker på vei, og ekteparet gledet seg til neste ultralyd.
På nyåret hadde kolleger og venner gratulert.
«Nå får vi sikkert se om det er en gutt eller jente», sa Nicolas på vei inn på fostermedisinsk.
De hadde allerede tatt flere ultralyder. Alt så bra ut. På kjøleskapet i det laftede huset i Trøgstad hang flere bilder av den lille i magen.
Nå lå Wanja igjen med gelé på magen og kikket spent på skjermen da legen først ble stille – og så sa:
«Det er flere avvik her».
Wanja husker det som om legen bare fortsatte å ramse opp. Mistanke om ganespalte, forstørrede sideventrikler, mulig manglende hjernebro, korte lårbein.
Men bildene var dårlige. Det var vanskelig å se sikkert.
– Det var et sjokk. Vi var ikke forberedt, forteller Wanja.
En overlege kom til og bekreftet mistanken om avvik og risiko for alvorlig sykdom, men sa at flere undersøkelser måtte til.
– Da vi dro derfra, følte vi at babyen vår allerede hadde fått dødsdommen. Samtidig hadde vi så mange spørsmål – og så få svar.
Hjemme begynte de å google. Om forstørrede sideventrikler og rom i hjernen som fyller seg opp med cerebrospinalvæske, og fare for hjerneskader.
Symptomer på vannhode.
Det hastet å få finne ut mer. Wanja var allerede 18 uker på vei. Nye ultralyder, fostervannsprøve, blodprøver og MR. Legene snakket om ti prosent risiko for alvorlig funksjonshemning, ifølge Wanja.
«Men betyr ikke det 90 prosent sjanse for at det kan gå bra?» spurte hun.
«Det er vel ikke så galt?»
Wanja ville så gjerne ha håpet.
Mens dagene gikk, vokste den lille i magen.
Foto: Arctic ElopementsI tre uker hadde de fartet til og fra sykehuset for undersøkelser.
– På den siste ultralyden hadde ventriklene vokst betydelig, forteller Wanja.
MR-bildene viste sannsynlig obstruktiv hydrocefalus – vannhode.
I journalen skriver legen:
«Barnet vil sannsynligvis trenge shunt/operasjon i nyfødt periode. To tredeler del av disse barn vil ha epilepsi, utviklingshemming, cerebral parese. 60 prosent av barna lever i tiårsalder, halvparten av disse har tilnærmet normal utvikling.»
Videre skriver legen at det avtales å søke nemnd (uke 21 pluss 6), slik at foreldre har mulighet til å søke svangerskapsavbrudd.
Da de siste MR-bildene kom rett før påske, var det bare tre dager igjen av fristen. Wanja var snart 22 uker på vei. Fra uke 22 er loven klar: Da kan ikke lenger svangerskap avbrytes.
– Vi hadde ikke mer tid, vi måtte bestemme oss, forteller Wanja.
Da hun la seg den kvelden, var hun rådvill.
– Det føltes helt umulig. Jeg hadde en sønn i magen, vi hadde til og med gitt ham et navn. Hva om William var heldig og kom til å klare seg?
Dagen etter møtte foreldrene i abortnemnd på Rikshospitalet. Det ble et kort møte før nemnda konkluderte:
«Din begjæring om svangerskapsavbrudd er innvilget. Vilkårene i abortloven §2.3C er oppfylt. Her fremgår det at svangerskapsavbrudd kan innvilges grunnet stor fare for at barna kan få alvorlig sykdom som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.»
– Jeg fikk med meg en pille med beskjed om å møte på føden mandag morgen. Hvis jeg ombestemte meg, måtte jeg gi beskjed.
Lørdag morgen tok Wanja pillen. Så dro familien i barnebursdag.
– Det var helt surrealistisk. Å ta en pille jeg visste ville ta livet av barnet mitt.
Foto: PrivatDa de kom på sykehuset mandag morgen fikk hun et rom ved føden og nye piller for igangsetting av fødsel.
Jordmor sa fødselen kunne ta noen timer, noen måtte bli over natten, men de fleste dro hjem samme dag, forteller Wanja.
Hun husker særlig en av beskjedene fra jordmoren:
«Ta med en pappskål som du kan legge i toalettet. I tilfelle fosteret kommer mens du er på do.»
– Jeg synes opplevelsen var uverdig. Og ensom.
Marit LiengUnder en abort kan fosteret havne i toalettet under dobesøk, bekrefter Marit Lieng, klinikkleder Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus.
«Dette ble derfor gitt som et velmenende råd for å unngå en mer uverdig eller krevende situasjon» skriver hun i en e-post til VG.
«Vårt mål er å ha en så tett og god dialog med kvinnen slik at vi så langt det er mulig kan gi den hjelpen og støtten som kvinnen ønsker. Men vi innser jo at vi ikke alltid lykkes. Det er veldig ulike behov og ønsker i slike situasjoner. Det en kan oppleve som ensomt, kan en annen oppleve helt annerledes.»
Smertene var uutholdelige, minnes Wanja. Hun fikk morfin, men følte at ingenting hjalp.
– Jeg har født før, det var en lang og vanskelig fødsel. Men dette var noe helt annet. Jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg klarte ikke å snakke eller puste.
Det gjorde det ikke noe bedre at hun egentlig ikke ville være der.
Fødselen varte og varte. Ingenting skjedde. Etter ni timer kom gutten ut.
Hun hadde lest at noen barn kan være i live når de fødes. Til tross for abortpillen.
Klinikkleder Lieng ved Oslo universitetssykehus bekrefter:
«Et foster som fødes rundt uke 22, kan ha forbigående egen respirasjon.»
– Jeg håpet litt at han var i live, forteller Wanja.
Det var gutten ikke.
– Men for oss var han William, selv om han var død.
De fikk ha gutten hos seg før jordmor tok ham med for å veie og ta avtrykk av føtter og hender. Wanja hadde mistet mye blod og var medtatt, men Nicolas ble sittende med sønnen så lenge han kunne.
Foto: Privat– Jeg hadde bedt om obduksjon. Jeg måtte vite om det stemte, at han virkelig hadde avvik. Aller helst håpet jeg de skulle finne mer, som ikke var forenelig med et verdig liv, sier Wanja.
Da hun våknet neste dag, kjente hun at hun måtte se William en siste gang.
Det fikk hun.
– Men da var han kald.
Den første tiden var de på graven hver dag.
Storebror Daniel Willy Roger var også med. Nå er de der én gang i uken.
– William er ikke en abort, sier Wanja.
– Han er barnet vårt som nå er død, og som vi sørger over.
På stueveggen henger bildene fra fødestuen rammet inn.
På skjenken har familien laget en minneplass. Der ligger kosedyret William hadde hos seg da han ble født.
Signe Veierud Busch, leder i Interesseorganisasjonen for bedre abortomsorg, er redd den nye abortlovens omstridte lovparagraf 2c vil innebære en reell innstramming av senaborter, og at det vil oppleves som vanskeligere for kvinnen å be om det.
Signe Veierud Busch– Medisinsk årsak holder ikke lenger alene, nå må kvinnen i tillegg begrunne søknaden med at det vil være særlig krevende for henne å bære frem og ha omsorg for barnet. Dette innebærer at kvinnene må stakkarsliggjøre seg – og muligens lyve for en nemnd – for å få abort, mener Busch.
Slik har lovteksten i paragraf 2c endret seg:
Gammel lovtekstEn abortnemnd avgjør om en begjæring om abort kan innvilges etter 12. svangerskapsuke. Hvis nemnda avslår begjæringen, blir det automatisk fremmet klage til en sentral klagenemnd. Nemnda består av to fast oppnevnte leger, en kvinne og en mann. Etter uke 12 kan svangerskapsavbrudd skje:
c. når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.
Les mer om den gamle lovteksten her.
Dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder som vil gjelde fra uke 18 til 22. Nemnda skal ledes av en lege, ha et medlem med juridisk kompetanse og bestå av et flertall kvinner. Det er frivillig å møte. Abortnemnda gir tillatelse dersom:
c. det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
d. medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.
Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.
Les mer om departementets vurdering her
Helse og sosialkomiteen på Stortingets merknad:
Det understrekes at «forslaget til nye vilkår for abort på grunnlag av alvorlige tilstander eller andre medisinske forhold ved fosteret i lovforslaget § 3 andre ledd bokstav c og d ikke skal medføre en innstramning i forhold til dagens praksis for innvilgelse av abort.»
Wanja er også skeptisk.
– Med den nye loven måtte vi argumentert for hvorfor vi ikke kunne tatt vare på ham. Det hadde vært en stor tilleggsbelastning, sier hun.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam er medlem av helse- og omsorgskomiteen.
Hun sier derimot:
– Det er ingen grunn til å være bekymret for at en gravid kvinne med et foster som har en medisinsk tilstand, må argumentere med egen omsorgsevne for å få innvilget abort.
Kamzy GunaratnamWanja og Nicolas fikk innvilget abort på medisinsk grunnlag.
– Vi fryktet å få et avslag etter å ha tatt et umulig valg. Innvilgelsen ga en slags bekreftelse på at valget var riktig for gutten i magen. Det betydde mye, sier Wanja.
Gunaratnam forsikrer norske kvinner om at den nye loven «ikke vil innebære en innskrenkning av kvinners rettigheter til senabort etter uke 18».
Snarere tvert imot, sier hun til VG:
– Det har alltid ligget en helhetsvurdering til grunn for innvilgelse av senabort etter uke 18. Det gjorde det i den gamle lovteksten, og det gjør det nå. Dagens praksis vil opprettholdes, men lovteksten er modernisert for å sikre at den ikke sender feil signaler om at noen medisinske tilstander, men ikke andre, kvalifiserer til abort.
Nå er Wanja gravid igjen. Det skjedde allerede tre måneder etter at hun mistet William.
Men 39-åringen sliter med å glede seg over graviditeten.
– Jeg er redd det skal være noe galt og klarer ikke slappe av.
Wanja er 22 uker på vei.
– Jeg er like langt i svangerskapet som da vi måtte ta vårt livs vanskeligste valg. Jeg kan ikke gjøre det igjen.
Obduksjonen bekreftet avvikene, at William hadde vannhode, forteller Wanja.
Men hvor alvorlige følger disse avvikene kan få, kan ikke legene vite sikkert, bekrefter klinikkleder Lieng ved Oslo universitetssykehus.
Hva om det hadde gått bra med ham? Tankene kan plage Wanja.
– Vi kommer aldri til å få vite om William ville fått et verdig liv eller ikke.
Wanja har klaget til Oslo universitetssykehus ved fødeavdelingen og fostermedisinsk for «mangel på informasjon, medmenneskelighet og oppfølging i forbindelse med utredning og svangerskapsavbruddet».
I et svar skriver sykehuset blant annet at det er leit å høre at Wanja hadde mange dårlige opplevelser under behandlingen, og at de «setter stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan styrke vårt tilbud til kommende kvinner og par som står i en vanskelig situasjon i et svangerskap.»
Tips oss
Journalist
Hei, jeg skriver om folks liv, med særlig fokus på helse og oppvekst. Både løpende nyheter og større historier.
Journalist
Fotograf i VG siden 1989. Har dekket nyheter innenriks og utenriks. Mye sport og siden 2011 feature og historiefortelling. Er ekstra glad i å møte vanlige mennesker som har en historie å fortelle. Instagram: @linemfoto
English (US)