Dette må du gjøre med gresskaret: – Kan gjøre stor skade

– Det er den verste årstida å være på jobb.

Det sier Vilde Myhre Ahlgren, som jobber med matavfall hos renovasjonsselskapet Den Magiske Fabrikken i Tønsberg.

Halloween-feiringen fører til mye ekstraarbeid for henne og kollegene.

Skikkelig drittjobb

Hun styrer behandlingen av matavfallet til over en million personer på Østlandet.

Men på denne tida av året blinker det ofte rødt på skjermene hennes.

Det skyldes store gresskar som mange kjøper i forbindelse med halloween.

– Kverna klarer ikke å ta tak på dem fordi de er såpass glatte og harde. Det kan stoppe opp hele produksjonen vår. Det tar gjerne flere timer å få den opp igjen.

I etterkant av halloween er det stopp i maskinene hver eneste dag. Noen ganger flere ganger i døgnet.

Dermed er det ingen vei utenom at noen må ut i anlegget og knuse gresskarene manuelt.

– Det er en skikkelig drittjobb, sier Vilde Myhre Ahlgren.

Og det tar mye tid som kunne vært brukt på andre ting.

Frukten er i særklasse

Å levere gresskarene som matavfall er helt riktig.

Ved avfallsanlegget omgjøres de til biodrivstoff og biogjødsel.

Men de ansatte har en bønn til alle som skal kvitte seg med gresskar.

– Del gresskarene i minst fire biter før de kastes.

Logistikksjef Thorarinn Gunnarson viser oss hvordan man deler opp et gresskar med kniv.

– Det er veldig viktig for oss at folk gjør dette. Da får kverna tak i gresskarene og vi unngår problemer. Hvis ikke kan unødvendige stopp gjøre stor skade og gi mye nedetid.

Hvor mange gresskar som kommer inn som matavfall er det ingen oversikt over, men frukten er i særklasse når det gjelder antall stopp i anlegget.

Men det dukker også opp andre ting i matavfallet som gjør at produksjonen stopper opp.

– En gang måtte vi demontere hele kverna for å få ut en kniv som hadde satt seg fast, sier Gunnarsson.

– Andre gjengangere er tøystoff og klær. Det kan også være en del metall og store poser med fett. Det er ofte harde materialer som vi ikke får kjørt gjennom kverna, sier Vilde Myhre Ahlgren.