1 hour ago
1
- Oljeprisen faller etter at USA og Iran har inngått en intensjonsavtale om fred og en 60-dagers våpenhvile.
- Flere vanskelige spørsmål er ikke løst og krever ytterligere forhandlinger, påpeker analytikere.
- Oljeaksjer og Oslo Børs faller, mens europeiske fly- og bilaksjer stiger.
- Det er betydelig risiko for at videre forhandlinger om blant annet Irans atomprogram vil kunne bryte sammen, ifølge flere analytikere.
På 80-årsdagen til USAs president Donald Trump søndag ble landets kommende 250-årsdag markert med kampsport (MMA) foran Det hvite hus.
Samme dag ble det kunngjort en intensjonsavtale om fred mellom USA og Iran, etter 107 dager med konflikt.
Avtalen skal signeres i Sveits på fredag, ifølge Pakistans statsminister.
«Mange presidenter har prøvd å lage fred med Iran, og alle har feilet før meg», skrev Trump på Truth Social natt til mandag.
Presidenten forsikret om at Hormuzstredet skal åpnes og minene fjernes.
«La oljen flyte», skrev han.
Les også
Trump-økonomien er dårlig nytt for republikanerne
Kan gi mer olje på markedet
Hvis den midlertidige avtalen holder og kommende forhandlinger lykkes, kan det bli mer olje på markedet, ifølge bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.
– Hvis avtalen blir implementert – og det er fremdeles et hvis, siden det er mye som ikke er kjent og fremdeles ikke ferdigforhandlet – så kan dette på sikt bidra til at olje og gassproduksjonen i Persiabukta igjen startes opp, sier hun.
– Infrastruktur blir reparert i tillegg til at det er igangsatt planlegging og bygging av nye rørledninger for å kunne frakte oljen til havner utenom Hormuzstredet.
Thina Saltvedt Bærekraftsanalytiker i Nordea Markets.
Frykt for tilbakeslag
Detaljene i avtalen mellom USA og Iran er ikke kjent, og det er usikkert om Israel vil gå med på å overholde en våpenhvile med Libanon.
«Selv om flere av de vanskeligste temaene fortsatt gjenstår å løse, tolket markedene avtalen som et viktig gjennombrudd», skriver Handelsbanken i et notat mandag.
De viktigste spørsmålene gjenstår, som Irans atomprogram, mulige sanksjonslettelser og andre sikkerhetspolitiske spørsmål, påpeker analytikerne.
«Flere analytikere peker på at risikoen for tilbakeslag fortsatt er betydelig, både som følge av motstand i den amerikanske Kongressen og Israels skepsis til en avtale med Iran», skriver Handelsbanken.
– Det er fremdeles fare for at forhandlingene kan bryte sammen og ny uro kan oppstå og dermed gi et nytt løft til oljeprisen, sier Saltvedt i Nordea Markets.
Les også
Stadige kontrabeskjeder om Iran: – Bare varer og varer
Flere forhandlinger gjenstår
Dette vet vi om den foreløpige avtalen som er inngått mellom USA og Iran:
- Ikke en endelig avtale: Dette er en intensjonsavtale, og ikke en endelig avtale. Reelle forhandlinger om kompliserte spørsmål rundt Irans atomprogram og missilprogram må skje senere. I 2018 opphevet Trump en atomavtale (JCPOA) med Iran som ble satt i kraft i 2016.
- Våpenhvilen forlenges: Det var allerede en våpenhvile på plass, selv om den har blitt brutt en rekke ganger. Nå er den forlenget med 60 dager. Den skal også gjelde Libanon, men Israel har ifølge BBC signalisert at de ikke er bundet av avtalen.
- Hormuzstredet skal åpnes: I teorien skal Hormuzstredet åpnes fra fredag, men miner må fjernes og forsikringsselskapene må være villige til å forsikre skip. Det tar også om lag en måneds tid å frakte en skipslast til Asia, slik at oljen og gassen kommer frem til raffinerier, industri og forbrukere. Det samme gjelder varer som gjødsel, aluminium og helium.
– Derfor vil det ta noe tid før trafikken igjen går som normalt, sier Saltvedt.
Det er usikkert om Iran kan fortsette å kreve penger fra skip som passerer stredet.
– Vi vet ikke i hvilken grad partene har blitt enige om at Iran kan fortsette å kreve en avgift fra skip som passerer, noe de har innført i løpet av månedene med uro, sier Saltvedt.
Les også
Nedgang på Oslo Børs etter Iran-avtale – Equinor faller kraftig
– Leppestift på en gris
«Avtalen mellom Iran og USA og hvordan ta leppestift på en gris» er tittelen på et notat fra SEB-strateg Erik Meyersson mandag.
«Risikoen for at ordningen bryter sammen er betydelig,» skriver han.
Han skriver at avtalen bare vil reparere det USA selv har ødelagt.
«Den gode nyheten er at frakten gjennom Hormuzstredet ser ut til å kunne ta seg opp. Den dårlige nyheten er at avtalen representerer en knusende dom over Trumps Iran-krig, siden det viktigste den oppnår er å gjenåpne en fraktrute som ble stengt nettopp på grunn av krigen», skriver han.
Avtalen ser ikke ut til å inneholde sentrale innrømmelser fra Iran, påpeker han. Det er ikke meldt om at den stiller krav rundt Irans missilprogram, støtten til grupper som Hizbollah i Libanon og landets atomprogram og anrikede uran. Dette er temaer som må diskuteres senere.
«En bredere atomavtale som JCPOA virker som en krevende utfordring», skriver Meyersson.
Erik Meyersson SEB-strateg.
Les også
Enorme sprik i oljeprisen
Markedets reaksjoner
Olje- og gassprisene svinget uvanlig mye i starten av Iran-krigen, og toppet seg i midten av mars. Også i starten av mai skjøt oljeprisen i været.
Siden da har prisene dempet seg kraftig, blant annet etter en rekke løfter fra Trump om at freden er like om hjørnet.
Slik ligger det an i energi- og aksjemarkedene mandag:
- Oljeprisen har falt: Mandag formiddag handles nordsjøoljen Brent til 83 dollar fatet, fra 86 dollar før helgen. Dagen før krigen brøt ut var oljeprisen på 73 dollar fatet. På det meste under krisen har oljeprisen vært oppe i 119 dollar fatet.
- Gassprisen i Europa har falt: Mandag handles nederlandske TTF til 43 euro per megawattime, fra 46 euro før helgen. På det meste var gassprisen oppe i over 60 euro. Dagen før krigen lå prisen på 31 euro.
- Oppgang i USA og Asia: Den brede S&P 500-indeksen i USA steg fredag, og ligger an til å stige videre mandag. Etter en nedtur i første kvartal har den snudd og er opp om lag 8,6 prosent i år. Flere Asia-børser stiger kraftig, inkludert Nikkei i Japan og Kospi i Korea.
- Norske oljeaksjer dempes: Den oljetunge Oslo Børs falt fra start mandag. Rundt en time ut i handelen var både Equinor, Aker BP og Vår Energi ned over seks prosent for dagen.
- Fly- og bilaksjer stiger: Europeiske flyaksjer stiger etter fallet i oljepris, inkludert Norwegian. Også europeiske bilprodusenter, gruveaksjer og bankaksjer stiger, ifølge Dow Jones Newswires.
- Kronen svekkes: Den norske kronen svekker seg mot dollar og euro. Mandag morgen handlet dollaren til 9,52 kroner og euroen til 11,06 kroner. Kronen er imidlertid fortsatt langt sterkere mot disse valutaene enn den var ved nyttår.
Les også
Kronesmell etter oljefall
Herskeren over Hormuz
SEB-sjefanalytiker Bjarne Schieldrop mener det viktige for Iran er at landet fremstår som den faktiske vinneren av krigen, sett fra verden utenfor USA.
«Fremover er Iran ’herskeren over Hormuzstredet’», skriver Schieldrop i et notat mandag.
Han tror det kan bli en gradvis og delvis gjenåpning, der globale markeder får oljen de trenger, men ikke nok til å bygge opp igjen lagrene sine.
Da kan Trump selge dette som at stredet er gjenåpnet og få billigere drivstoff til forbrukerne i USA, mens Iran kan kontrollere stredet og holde litt igjen på volumene, påpeker han.
Han påpeker at det er lite tillit mellom USA og Iran.
«Dette er en sårbar ordning. Den kan lett bryte sammen», skriver han.
Kina har redusert sin oljeimport og bidratt til å unngå høye priser den siste tiden. Schieldrop tror landets import vil ta seg kraftig opp igjen hvis stredet åpnes.
«Til hvilken pris? Dagens «nøytrale» oljepris er 70 dollar fatet», skriver han.
«Med fortsatt risiko i bildet vil man tro at Kina og resten av verden vil være betydelige kjøpere av olje til priser i området 70-85 dollar fatet», skriver han.
English (US)