DNB refses for å fortelle konkurrenter om renteplan

Mange lånekunder var både overrasket og tilfredse da Norges Bank torsdag valgte å sette ned styringsrenten med 0,25 prosent.

Da kunne bankene i landet valgt å sette ned lånerenten til kundene umiddelbart. Det gjorde ingen av de store bankene.

Derimot tok det 16 minutter før Norges største bank, DNB, fortalte i en børsmelding at deres lånekunder ikke får rentekutt før om åtte uker.

De største bankene fulgte raskt etter med samme beskjed: Alle venter i åtte uker med å iverksette rentekutt, noe bankene ble kritisert for av Forbrukerrådet og en rekke politikere.

– Minner om signalisering

Hvorfor satte ingen banker ned renten umiddelbart for å vinne kampen om bankkundene?

NRK har spurt Konkurransetilsynet om hvordan de ser på bankenes atferd etter rentekuttet fra Norges Bank.

– Vi er kritiske til at banker går ut, sier offentlig og varsler hva de skal gjøre med renten fremover. Det minner om det vi kaller signalisering, ser fungerende konkurransedirektør Gjermund Nese til NRK.

Signalisering skjer når konkurrenter i et marked bruker signaler for å koordinere atferd, eller begrense konkurranse. En bedrift kan for eksempel annonsere fremtidige prisendringer for å signalisere til konkurrenter om at de bør gjøre det samme.

Da vet konkurrentene lettere hva andre i markedet gjør for å vinne kunder, og kan for eksempel ta høyere priser enn de kunne gjort om de ikke ante hva konkurrentene ville.

Med andre ord ender kundene opp som taperen. I verste fall kan signalisering føre til ulovlig prissamarbeid.

Professor: – Kan være for å teste markedet

Professor Erling Hjelmeng i konkurranserett ved Universitetet i Oslo mener tilsynet har et poeng i DNB-saken.

– Man kan argumentere med at det er en signalisering. Det er gode argumenter for at det kan være en overtredelse når de varsler at de ikke setter ned renten før om åtte uker, uten at de er bundet til uttalelsen, sier han og fortsetter:

– At de signaliserte dette kan være for å teste markedet, og få en aksept for å vente i åtte uker, og de gjør det med indirekte kontakt via media, sier han.

DNB avviser at de har forsøkt å samarbeide med andre banker om rentenivået (se nedenfor).

Kritisk til begrepet «bransjepraksis»

Og tilsynet reagerer spesielt på hva DNB fortalte NRK da banken skulle forklare hvorfor kundene måtte vente i åtte uker:

– Vi er opptatt av sette opp og ned renter etter samme system hver gang. Når renta går opp gjør vi det og når renta går ned gjør vi det, sa konserndirektør Maria Ervik Løvold til NRK.

– Dere kunne valgt å sette ned renten med en gang?

– Ja, men det er fast bransjepraksis på hvordan vi gjør dette. Vi er opptatt av å ha symmetri, sa Løvold til NRK.

En slik uttalelse kan gi et signal til konkurrentene om hvordan bransjen skal ta ut rentekuttet til kundene, ifølge Nese:

– Når uttalelser gis på den måten reduseres usikkerheten som bør være der mellom konkurrenter i bankmarkedet. Og «fast bransjepraksis» er ord som ikke klinger godt konkurransemessig. Det bør ikke eksistere en fast bransjepraksis for rentekutt, sier Nese.

– Blir signalene ekstra sterke når de kommer fra Norges største bank?

– Ja, det er et sterkt signal når det kommer fra Norges største bank. Uttalelsene kan tolkes på ulikt vis, men dette minner om en form for signalisering vi mener er uheldig for konkurransen i markedet, sier Nese.

Avviser forsøk på samarbeid

Løvold i DNB avviser til NRK på e-post at de har forsøkt å samarbeide med andre banker om renten.

– Vi i DNB har alltid praktisert samme varslingsperiode ved renteøkninger og reduksjoner, bortsett fra under pandemien i 2020, hvor det var en ekstraordinær situasjon, sier hun.

DNB viser til at rentekutt til kundene ble framskyndet våren 2020 etter kritikk.

– I forbindelse med denne renteendringen har vi kommentert på hva de fleste bankene historisk har gjort, uten at det har vært noe samarbeid om dette. Vi har gjentatt hvilke varslingsfrister vi i DNB har ved denne renteendringen, sier hun, og fortsetter:

– Det er viktig å understreke her at DNB ikke skiller seg fra andre aktører i markedet, slik enkelte politiske utspill det siste døgnet kan gi inntrykk av.