Donorlunger: – Handler ikke om uker, men om timer eller få dager

2 hours ago 2

Overlege Hans Henrik Schultz forklarer hvordan legene finner riktig donorlunge.
Kronprinsesse Mette-Marit har gjennomgått en lungetransplantasjon.
Donorens blodtype, vevstype og størrelsen på lungene er avgjørende faktorer.
Organer må doneres fra hjernedøde og pårørende må gi samtykke.

Onsdag morgen meldte Kongehuset at kronprinsesse Mette-Marit (52) er blitt lungetransplantert, og at operasjonen var vellykket.

– Vi er veldig glade for at alt har gått bra så langt, sier Are Holm, avdelingsleder ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet i en pressemelding.

Det er krevende å finne en lunge som passer, sier Hans Henrik Schultz, overlege ved transplantasjonsavdelingen i København.

– Man kan aldri være helt sikker på at den passer, sa den danske lungeeksperten til VG tidligere i juni.

VG møtte ham under Nordic Lung Congress, der 500 av Nordens fremste lungeeksperter var samlet på Island i første uken av juni.

Samme uke ble det kjent at kronprinsessen var satt på liste for lungetransplantasjon og at operasjonen kunne skje på kort varsel dersom egnede donorlunger ble tilgjengelige.

En drøy uke senere ble det kjent at kronprinsessen er operert.

Fra det øyeblikket transplantasjonskoordinatorene får en telefon om at det kan finnes en donor et sted, settes et enormt apparat i gang, sier han.

– Kirurger, anestesipersonell og medisinske team må kalles inn, forteller Schultz.

Ofte er det slik at en donor ikke bare gir lunger, men også lever, nyrer og hjerte. Det er heller ikke gitt at alle organene skal til samme sykehus.

– Et kirurgteam sendes til stedet der donor befinner seg, og henter organene tilbake til sykehusene der de skal brukes, forteller Schultz.

I Norge finnes det noen utvalgte donorsykehus, mens alle transplantasjoner gjennomføres på Rikshospitalet.

Alt koordineres av transplantasjonskoordinatorer i samarbeid med det nordiske donasjonssamarbeidet Scandiatransplant.

Bruker CT for å finne match

Blodtyper og vevstyper er allerede registrert på alle pasienter på ventelisten.

– Dette kan også testes ganske raskt hos donor, sier Schultz og forklarer:

– Alle potensielle lungedonorer får en CT-undersøkelse av lungene. Med den kan man utelukke alvorlig sykdom i lungene.

Størrelsesmatchen kan være litt vanskeligere, fordi det ikke er mulig å gjøre en lungefunksjonsundersøkelse på en pasient som er hjernedød.

– Sammen med opplysninger om høyde og vekt kan man lage et ganske nøyaktig estimat av hvor store lungene er.

For å være donor må personen være hjernedød.

– Årsaken til hjernedøden kan være flere ting. Som oftest er årsaken hjerneblødninger, men det kan også være alvorlig hjerneskade etter hjertestans, altså at hjernen har fått for lite oksygen over lengre tid, sier Schultz.

Organer kan også doneres etter traumer.

– Det kan være etter en trafikkulykke eller alvorlig hodeskade.

Donor må i utgangspunktet dø på sykehus for at lungene skal kunne doneres.

Pårørende blir spurt

En person som får en hjerneblødning, noe som utgjør omtrent en tredel av alle organdonasjoner, vil kanskje kollapse hjemme eller ute før personen fraktes til sykehus og blir lagt inn på intensivavdeling.

– Der vurderer man om det finnes mulighet for å redde personen, sier Schultz.

– Hvis det ikke gjør det, og det ikke er utsikter til overlevelse, gjennomføres undersøkelser for å fastslå hjernedød. Først når kriteriene er oppfylt, kan de pårørende spørres om organene kan brukes til donasjon.

Potensielle donorer ligger på intensivavdeling og på respirator mens det blir avklart om de kan bli donorer. Kunstig koma brukes bare tidligere i forløpet før man har avklart situasjonen, understreker lungeeksperten.

Kunstig koma er en medisinsk fremkalt koma ved hjelp av anestesimidler.

Holdes på respirator

– Disse medikamentene fjernes hos potensielle donorer for å se om de våkner. Kunstig koma er derfor ikke noe hjernedøde pasienter trenger når de skal brukes til donasjon, sier Schultz.

– Så ingen holdes kunstig i koma for å gi ekstra tid til å vurdere donasjon?

– Først når hjernedød er inntrådt og det ikke finnes håp om bedring, går man over til et donasjonsforløp.

Donor kan holdes på respirator frem til operasjonen, men dette skal gå ganske raskt, understreker Schultz.

– Det handler ikke om uker, men om timer eller få dager.

Alder har noe å si

De viktigste faktorene som blir vurdert er blodtype, vevstype og størrelsesmatch. Hvis flere pasienter på ventelisten har samme størrelse, blodtype og vevstype, vil også alder bli vurdert.

– Vi ønsker ikke å gi veldig gamle lunger til svært unge pasienter, og heller ikke omvendt.

– Hvor stor aldersforskjell kan det være mellom donor og mottaker?

– Typisk ønsker man å holde seg innenfor 15–20 års forskjell. En 50-åring kan få lunger fra en 35-åring, men økende alder hos donor er en utfordring, sier han.

Optimalt sett ønsker man at donor er under 55 år. Jo yngre donor, dess bedre.

– Mange faktorer påvirker hvordan et transplantasjonsforløp går. Men jo bedre kvalitet donororganet har, desto større er sjansen for et godt resultat.

Den neste oppdateringen om kronprinsessens helsetilstand planlegges ved utskriving fra Rikshospitalet.

Vurderer du å bli organdonor?

aJa, jeg tenker på detbJeg har registrert meg som donorcNeidUsikker

Read Entire Article