Kokken Markus lider av det motsatte av datoskrekk. En arv fra oldemor Augusta på Toten.
En pakke pasta dukker opp fra glemselen. Like fin, men datoen er passert for fem år siden. Sånt skjer, men hva gjør du? Rett i søpla, eller smeller du sammen en digg middag?
Markus Storm Dalseg er ikke i tvil, for han mener holdbarhetsdatoer på tørrvarer er latterlig korte. Veldig mye mat, også fersk, varer lenger enn datoen tilsier – noen nesten evig.
Og flere til, som du snart får se.
Men først, en liten test. Vet du forskjellen på disse to merkingene?
Gjør du det, er det faktisk mindre sannsynlig at du sender gullegod mat rett i bøtta.
For problemet er jo, mener kokken, at vi går glipp av masse deilig mat hvis vi ser oss blinde på datoer. Penger ut av vinduet er det også og dårlig for miljøet.
Ifølge Framtiden i våre hender kaster vi hver femte handlepose. Hvorfor, tenker du kanskje nå. Jo, fordi vi rett og slett glemmer hva vi har i skuffer og skap. At maten har gått over dato, er også viktig årsak til at vi kaster den. .
– På tide å våkne, skru av autopiloten og stole mer på sansene, mener kokken.
Smake, lukte, se. For noen matvarer går nesten aldri ut på dato.
– Hvis maten ser og lukter bra, er den jo som regel det, sier Markus.
Faktisk kan noen matvarer som for eksempel myke oster, spekeskinker eller rødt kjøtt som entrecôte smake enda bedre etter utløpsdatoen.
Han hyller oldemor Augusta på Toten for alt hun lærte ham av gode vaner og sunt matvett. Født og oppvokst på en husmannsplass, med elleve søsken, var det ingen overflod. Bare gutta i familien fikk utdannelse, men Augusta lærte seg kunsten «å koke». Hun reiste rundt disket opp til både bryllup og begravelse.
Smaken av oldemors medisterkaker, kokt i buljong og servert på gaffel som velkomst, sitter i kroppen som et deilig minne, forteller Markus.
Hos oldemor Augusta tuslet grisene i hagen, og når de endte sine dager på fine fat, var rubb og stubb av dyret brukt.
– Til og med øra, ler Markus.
Ingenting spiselig gikk tapt. Men så Augusta sine glansdager før datomerkingens tid. Datomerking av mat kom i 1977.
Før det stolte folk på sin lokale kjøpmann og sansene sine.
Arven fra en oldemor er verdifull.
Over 450 000 tonn spiselig mat kastes i Norge hvert år. En familie på to voksne og to barn kaster alene 160 kg årlig.
– At pasta og ris skulle blir dårlig etter to år i tett emballasje er jo bare komisk, mener Markus.
Derfor synes han det er supert at flere produsenter merker mer og mer med best før og god etter. Det er en fin påminnelse, tror han.
Ragnild Eg
Liker ikke risiko
Ragnhild Eg har doktorgrad i kognitiv psykologi og forsker på ungdom og bærekraftig matvalg ved Nofima. Hun forklarer at beslutninger rundt matvalg ikke bare er rasjonelle, men også styrt av vaner og følelser.
Ifølge Eg tolker vi helst tall som absolutte og konstante, uten slingringsmonn.
– Derfor føles det rett og slett utrygt å smake på melka som har gått ut på dato, forteller hun.
Vi er programmert til å reagere på forandring, fordi det kan være farlig for oss. Men muggen mat kan også mumses.
Visste du at hvis du skjærer vekk halvannen centimeter rundt muggflekken på osten, så kan resten fint spises? NB! Dette gjelder kun faste oster!
Hva lærte du hjemme?
Hvis du ikke er vokst opp med en oldemor på Toten eller har hatt foreldre som har lært deg kunsten å se, lukte og smake før du kaster den, vil egen helse trumfe miljøet. Rett og slett fordi det oppleves mindre ubehagelig for deg.
Men det er aldri for sent å la seg friste.
– Inviter venner på datofest! Lag middag av rester og mat som har gått ut på dato. Det er vinn, vinn, heier Markus.
Er du fortsatt litt skeptisk til mat som er gått ut på dato? Ta denne testen og finn ut hva som kan spises og hva som bør kastes.
Hei!
Takk for at du ble med helt til slutten av saken. Jeg hører gjerne fra deg hvis du har tanker og idèer til oppfølging eller andre saker.
Publisert 02.11.2025, kl. 07.46












English (US) ·