– Det kan hende at Russland forsøker å skremme og uroe fordi de baltiske statene er i ferd med å fjerne seg fra det russiske strømnettet for å gå over på strømforsyning fra Finland, Sverige og Polen.
Det sier professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet, Kari Aga Myklebost.
Hun mener at den eller de som står bak slike handlinger ønsker å skape uro, frykt og å destabilisere vestlige samfunn.
– Det er også nærliggende å tro at Russland tester ut hvilket handlingsrom de har i Østersjøen, som har blitt et Nato-innhav, sier Myklebost.
– Russland kan ha et behov for å vite hva de kan gjøre når det gjelder angrep under terskelen for å provosere frem militære reaksjoner fra Nato. Men samtidig destabilisere og uroe vestlige stater, sier Myklebost, som har nordområdene og norsk-russiske relasjoner som to av sine forskningsfelt.
Lørdag gjestet Myklebost Helgemorgen.
Kari Aga Myklebost på Arctic frontiers-konferansen i Tromsø i slutten av januar.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKHar forlatt Tromsø
Fredag formiddag politiet ransaket det norskeide skipet Silver Dania i Tromsø, mistenkt for å ha vært involvert i ett fiberkabelbrudd i Østersjøen.
Dette etter at latviske myndigheter ønsket at det norskeide skipet, med russisk mannskap, skulle ransakes.
NRK har vært i kontakt med rederiet Silver Sea som eier skipet, og reder Tormod Fossmark. Han er klar på at skipet ikke har gjort noe galt.
Silver Dania, som går i trafikk langs norskekysten og mellom St. Petersburg og Murmansk, forlot Tromsø lørdag morgen.
– Det er ikke gjort funn som knytter skipet til handlingen, sier politiadvokat Ronny Jørgensen i Troms politidistrikt.
– Ikke tilfeldig
Nå er et tosifret antall kabler ødelagt på godt under to år.
Thomas Nilsen, redaktør i The Barents Observer, på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i slutten av januar.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKSkipene som har blitt mistenkt for kabelsabotasje har tilhørt flere ulike rederier og flaggstater. Dette er noe som gjør dette vanskelig, mener Nilsen.
– Det går an å si at kjettingen var dårlig og at ankeret falt av i høye bølger. Men når vi har elleve kabelbrudd på 15 måneder, kan vi konkludere med at dette ikke lenger er en tilfeldighet, konstaterer Thomas Nilsen, redaktør i The Barents Observer.
– Utnytter havretten
– Hvis kablene blir brutt i et stort antall, så skaper det problemer for datatrafikken. Da har hele samfunnet vårt store utfordringer, sier han, og understreker at det finnes backup-kabler.
I januar 2022 oppsto det kabelbrudd på én av to kabler som sikrer internettforbindelse til og fra Svalbard. Nilsen påpeker at det hadde ført til store konsekvenser dersom begge kablene hadde blitt brutt.
Professor Kari Aga Myklebost mener skipene som står bak slike kabelbrudd utnytter lovverket. Det kan dreie seg gjerne om skip som drive lovlig kommersiell virksomhet, og som fra vestlig side har gått under radaren.
– Man følger med på den russiske marinen og man følger med på forskningsskip, mens denne typen sivile skip har man hatt mindre oppmerksomhet på. Så utnyttes det at havretten ikke er laget for å beskytte kabler fra sabotasje, sier hun.
Publisert 01.02.2025, kl. 22.13