Eksperter: Acer-motstand kan sette hele EØS-avtalen i spill

I debatten om EU-direktiver har Sp tydeliggjort at de vil ut av energisamarbeidet Acer. Og flere andre partier, som Frp, mener det samme.

Det er flere sterke krefter i ulike LO-forbund som vil ut av energisamarbeidet. Det mektige Fellesforbundet med Jørn Eggum i spissen, har vedtak om at Norge skal ut av Acer.

– La det ikke være noen tvil om at Fellesforbundet står helt og fullt bak EØS-avtalen. Vi gambler ikke med EØS og markedsadgangen, sa Eggum til Frifagbevegelse senest tirsdag.

Men det kan bli vanskelig å si opp energisamarbeidet med Acer, uten å sette hele EØS-avtalen i spill. Det fastslår eksperter på EØS-rett som NRK har snakket med.

– Noen ensidig «angrerett» finnes ikke i EØS-avtalen. Og det er vel lite som tyder på at EU vil åpne for dette, sier Halvard Haukeland Fredriksen, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Han forsker og underviser i EØS-rett.

Flere EØS-eksperter NRK har snakket med sier seg enige med Fredriksen.

EU kan gripe inn juridisk

Norge er EØS-medlem og har knyttet seg tett til energisamarbeidet i EU, og må følge reguleringer og innholdet i avtalene med EU.

I Norge jobber Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for å skape et velfungerende energimarked. De skal forvalte samarbeidet med Acer, som er en del av EØS-avtalen.

Men dersom Norge opptrer i strid med EØS-avtalen kan ESA gripe inn. ESA er overvåkingsorganet som fører tilsyn med at innholdet i EØS blir gjennomført.

– Det er usannsynlig at den norske reguleringsmyndigheten for energi, RME, kan trekke seg ut av Acer, uten at ESA reagerer negativt. Man kan ikke ta ut en del av regelverket uten at det får konsekvenser for hele regimet, sier professor Cathrine Banet i EØS-rett ved Universitetet i Oslo.

Også forskningsleder i energi ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars Gulbrandsen, mener EØS-avtales settes i spill om Norge forlater EU:

– EØS-avtalen settes i spill, dersom Norge trekker seg helt ut av energisamarbeidet. Jeg ser ikke for meg at EU kan godta at Norge selektivt melder seg ut av bare Acer, uten at det får konsekvenser for samarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen.

Forutsetter full enighet

Acer er EUs energibyrå, som inneholdet et sett av regler som ble godkjent av Stortinget i 2018. Oppgaven til byrået er å sørge for samarbeid om regulering av energi mellom EU og EØS-landene. I Norge er Acer omstridt og i 2023 endte saken i Høyesterett, da Nei til EU gikk til sak.

Rent rettslig er det mulig å endre avtalen, men det krever full enighet mellom alle landene som er en del av EØS-avtalen, altså alle EU-landene, Island, Norge og Liechtenstein.

– Dersom EU, Island, Liechtenstein og Norge alle blir enige om å ta Acer-reglene ut av EØS-avtalen, så er det mulig. Men det forutsetter altså full enighet mellom alle avtalepartene, uttaler Fredriksen.

– Usannsynlig

I Stortinget er flere partiet opptatt av å få Norge ut av energisamarbeidet med EU.

Frp har har sagt at de angrer på at de støttet innmeldingen i Acer i 2018. Sammen med SV, Rødt og Sp ønsker de omkamp. Samtidig er Frp sterke tilhengere av EØS, i motsetning til Sp.

– Det kan diskuteres om det er teoretisk mulig å bli værende i EØS, selv om man står utenfor Acer eller andre byråer, men da må alle avtalepartnerne, både på EU og EØS-siden, være enige og finner tilpasninger. Men, igjen, dette er usannsynlig, sier Banet.

For EU har vært tydelige på at man ikke kan fjerne en del av avtalen, understreker Ganet:

– Man kan ikke fjerne en del av avtalen, uten at det får konsekvenser. EØS-regelverket skal være homogent, EØS-avtalen skal utvikles dynamisk, og såkalt «cherry picking» er uønsket.

Utvalg: Ville vært fattigere uten EØS

Å melde seg ut av Acer kan by på flere problemer.

– En hypotetisk uttreden fra Acer vil skape komplikasjoner knyttet til kraftutvekslingen med EU mer generelt, men det er vel også formålet med en slik uttreden. Acer i seg selv har jo ingen innvirkning på norske strømpriser, sier jussprofessor Fredriksen.

Norge sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke i mars 2018, og da ble pakken, inkludert Acer, innlemmet i EØS-avtalen.

– Utmelding fra Acer vil innebære at Norge må forsøke å reforhandle denne delen av EØS-avtalen med EU. Gjennom tilslutningen til tredje energimarkedspakke er Norge fullt med i EUs indre energimarked. Acer skal blant annet sørge for et velfungerende marked gjennom overvåkning og koordinering. Så jeg ser ikke for meg at Norge kan melde seg ut av Acer og samtidig forbli i EUs indre energimarked.

Flere av partiene og organisasjonene som vil ut av energisamarbeidet, er ikke for å si opp EØS-avtalen.

I fjor konkluderte Eldring-utvalget med at EØS-avtalen har tjent norsk økonomi og nasjonale interesser godt i alle år. Norge ville vært fattigere uten EØS-avtalen, fastslo det uavhengige utvalget.