Eldre faller for milliarder: Slik holder Jan Helge (88) seg på beina

– Det ser ikke greit ut. Det tar langt tid før de er klare til å gå ut igjen.

Det sier Olav Stoveland (87). NRK møter han på rusletur med Søgne turgruppe.

Han og turvennene jobber aktivt med å forebygge fallskader.

29. april markeres fallforebyggingsdagen.

Tallene viser at over halvparten av alle over 80 år har minst én fallepisode i løpet av et år.

Stoveland kjenner selv flere som har brukket hofta etter stygge fall.

Og det er ikke rart.

Hvert år registreres det rundt 9000 hoftebrudd her i landet. Disse bruddene koster det norske samfunn opp mot ni milliarder, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Må forebygges

Risikoen for å falle blir større jo eldre man blir.

Konsekvensene av ulykkene blir også stadig mer alvorlige.

Ved siden av Stoveland i Søgne turgruppe går Jan Helge Fladmark på 88 år.

Selv har han aldri opplevd alvorlige fall, og fokuserer på å trene balansen.

– Det er veldig viktig å kunne gå og holde balansen, selv om det er vanskelig å stå på ett bein og gale, ler han.

– Veldig dyrt

– Dette er veldig dyrt. Det koster like mye som hele fastlegeordningen.

Det sier Ruth Aga ved Folkehelseinstituttet. Hun forsker på fallskader.

Men god og effektiv forebygging vil kunne halvere skadene, sier hun.

– Jeg vil oppfordre de som er ute og går en tur, om å legge inn litt øvelser på styrke og balanse.

Hun nevner blant annet å gå i ulendt terreng og i motbakker.

– Hvis man kombinerer behandling av benskjørhet og forebygging av fall kan vi trolig halvere antallet.

Kommunen dekker halve utgiften

Det er i gjennomsnitt 527 hoftebrudd i Agder i året.

Staten dekkert rundt halvparten av kostnaden, men kommunene i fylket må selv betale cirka 197 millioner kroner.

I Kristiansand er kostnaden 65 millioner.

– Her må vi bli mye bedre til å forebygge. Det er jo store utgifter for kommunen, men det koster også folk mye smerte, sier Hildegunn Seip (MDG), som er helsepolitiker i Kristiansand.

Helhetlig forebygging

Seip mener vi må tenke mer helhetlig om forebygging generelt.

– Det handler om fysisk aktivitet, både treningsgrupper når man er i faresonen, men gjerne fysisk aktivitet gjennom hele livet. Det handler om hvordan vi rigger samfunnet for mer aktivitet. For eksempel kosthold vet vi er viktig, sier hun.

Også boligen i seg selv kan bidra til å forebygge hoftebrudd.

Seip tror rådgivning og hjelp til å gjøre boligen trygg, kan spare mange smerten det er å gå gjennom et brudd i hofta.

– Kanskje skulle vi vært mer aktive som kommune i å gi råd til hvordan man kan gjøre boligen tryggere.

Dette er de viktigste innsatsområdene:

• Mer fysisk aktivitet
• Tilpasning for tryggere boliger
• Generelt forebyggende arbeid