– En av få som har klart å holde hodet kaldt

Toll har ikke vippet USAs sentralbank av pinnen. – Riktig valg, sier Nordea-strateg.

USAs sentralbanksjef Jerome Powell har svart på en god del spørsmål om effekten av toll på de siste rentemøtene. Foto: Nathan Howard / Reuters / NTB

– Etter mye frem og tilbake, er tollene tilbake på håndterbare nivåer og markedene tilbake der de startet året. Institusjoner som holdt hodet kaldt, som Fed, virker å ha gjort riktig valg, skriver rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets i et notat.

USA sentralbank (Fed) har latt renten ligge helt i ro så langt i år. Det i møte med stor og raske omveltninger i den økonomiske politikken. Anslaget om to rentekutt i 2025 har de også beholdt.

Donald Trumps toller har tatt mest oppmerksomhet. En hel rekke toller har blitt varslet, truet med, satt opp, satt ned igjen, satt på pause og blitt redusert midlertidig mens det forhandles om avtaler.

Sentralbanksjef Jerome Powell understreket på rentemøtet forrige uke at de ikke har hastverk med å endre renten.

Powell påpekte også at det det er stor usikkerhet om hvor tollpolitikken vil lande, og hva det vil bety for økonomien, veksten og arbeidsmarkedet. I rentebeslutningen skrev Fed at nylige indikatorer tyder på at den økonomiske aktiviteten fortsetter å øke i et solid tempo.

– Vi mener at det riktige nå er å vente og se hvordan situasjonen utvikler seg, sa sentralbanksjefen.

Donald Trump har brukt utestemme mot Powell flere ganger i år. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

I tillegg til tollene, har Trump truet med at han vil prøve å sparke Powell som sentralbanksjef. Det har han senere gått tilbake på. Presidenten har også bedt om rentekutt flere ganger.

– Grense for hvor langt Trump er villig til å presse

Det har vært stor uro i både aksje-, valuta- og rentemarkedene på grunn av Trumps toller.

Det gjelder særlig i starten av april. Da ble det først innført gjengjeldelsestoll mot så godt om hele verden, før Trump en uke senere kom med en «tollpause» med lavere sats i 90 dager.

I etterkant har aksjemarkedet i USA hentet seg inn såpass at det er opp siden nyttår.

I tillegg til tollpausen pågår det handelssamtaler og forhandlinger mellom USA og flere andre land. Det er landet en avtale med Storbritannia, og Kina-tollen er satt ned kraftig til 30 prosent.

– Den høye korrelasjonen mellom tollnivået den gitte dagen, aksjer og renter tilsier at markedene hovedsakelig har vært bekymret for tollbarrierenes innvirkning på veksten, og ikke så bekymret for høyere priser, skriver Mouland i Nordea.

Rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets. Foto: Adrian Nielsen / E24

En rekke økonomer har trukket frem handelskrig på den ene siden kan gi høyere priser, men at det på den annen side kan svekke verdensøkonomien. Sistnevnte kan gi lavere prispress.

– Fed utpeker seg som en av få institusjoner som har klart å holde hodet kaldt midt under all bråket fra kommentatorer og analytikere som ropte om en nært forestående resesjon og krisekutt i renten for n-te gang siden 2022. Frem og tilbake på toll viser at det er stram grense for hvor langt Trump er villig til og kan presse USAs tollpolitikk, skriver Nordea-strategen videre.

Venter enda svakere dollar

Dollaren har svekket seg under tolluroen. Tidvis har det også vært store svingninger i rentemarkedet, inkludert for den viktige amerikanske tiåringenamerikanske tiåringenRenten på amerikanske statsobligasjoner med ti år løpetid. Omtales som "verdens viktigste rente" fordi den påvirker finansmarkeder og renter verden over..

Dette er ting som gjerne har blitt sett på som trygg havner når det er uro i markedet, men utviklingen under handelssvingningene tydet ikke på det for dollaren og tiåringen denne gangen.

– I prosessen med å trappe opp og ned tollsatsene, har tilliten til USA som investeringsdestinasjon og forretningspartner blitt slitt ned, noe som synes i verdien til dollar, påpeker Mouland.

Dollaren har svekket seg både mot euroen og mot den norske kronen i år. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

Nordea Markets venter at dollarsvekkelsen vil fortsette, fordi investorer vil ha en forsiktig tilnærming til amerikanske investeringer. Ved utgangen av året venter de at euroen vil koste rundt 1,14 dollar. I dag ligger kursen på 1,12 dollar for én euro.