3 months ago
18
Stormen mot skiforbundet stikker dypere enn hvem som (ikke) fikk gå i Frankrike. Hvor store fordeler fortjener landslagsløpere å få?
Cathrine Instebø, her med Therese Johaug og dametrener Sjur Ole Svarstad, er sjefen for norsk langrenn. Foto: Helge Mikalsen / VGDu kan ikke være konfliktsky om du påtar deg en rolle som leder og uttaksansvarlig i Norges Skiforbund. Med så mange strålende skiløpere og så få tilgjengelige plasser, er det umulig å styre unna kritikk når noen skal velges og andre vrakes.
Likevel er det noe unødvendig over at skilederne havner i skytsilden så ofte og så intenst.
De siste dagene har det vært full storm igjen.
Landslagssjef Ulf Morten Aune endte med å beklage uttaksbråket, etter at Cathrine Instebø først hadde uttrykt tillit til de sportslig ansvarlige. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGDenne gangen var det uttaket - eller mangel på sådan - til den siste verdenscuprunden i Les Rousses det gjaldt. Og nå har kommunikasjon rundt vraking blitt et tema også hos Emil Iversen. Han er - igjen - ikke fornøyd med dialogen med forbundet.
Å la være å fylle opp plassene på kvoten, slik at løpere i form ikke fikk en ekstra sjanse til å vise seg frem, måtte i seg selv føre til reaksjoner. Men den opplevde arrogansen rundt begrunnelser, gjorde vondt betydelig verre for rammede utøvere.
Henrik Dønnestad, Mikael Gunnulfsen og Eirik Mysen knuste landslagsløpere i NM, men det mulige utstillingsvinduet i verdenscupen ble aldri åpnet.
Det ble bråk etter 10 kilometeren i NM. Mikael Gunnulfsen var blant utøverne som var kritiske til forbundets policu. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGDa er det ikke rart at vi fikk en strøm av reaksjoner, både fra løpere som følte seg snytt og ledende langrennseksperter.
Her har du utøvere som gir absolutt alt for å dyrke en drøm.
Da må du kommunisere bedre enn å henvise til «sesonginformasjonen», om disse drømmene skal knuses.
Da skiforbundet inviterte til VM-uttak noen dager senere, prøvde langrennssjef Cathrine Instebø intenst å få fokus på den kommende folkefesten. Den øvelsen ble vrien.
Skyggene etter bråket var fortsatt altfor tydelige.
Først etter at omdømmet var ytterligere selvskadet, kom den nødvendige beklagelsen fra landslagssjef Ulf Morten Aune om hvordan saken var blitt håndtert.
Mikael Gunnulfsen, Henrik Dønnestad og Eirik Mysen knuste landslagsløpere i NM. men fikk ikke gå verdenscup i Frankrike for å vise seg mer frem. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG Foto: Bjørn S. Delebekk / VGHvilken lærdom er det så mulig å trekke etter enda en runde med uro? Først og fremst må situasjoner der landslagsløpere skal vektes mot utøvere fra andre team, håndteres ekstra nennsomt. Det må kommunikasjon og begrunnelser være transparente og konsistente.
Ikke fordi alle nødvendigvis vil bli enige, men fordi det medfører et ekstra ansvar for et forbund som både har egne lag og makten over uttak.
Det gjør inntrykk å lese Henrik Dønnestads skrive om hvordan han opplever å bli behandlet av skiforbundet.
«Føles som en gjenganger at landslagsløpere, som de som har ansvar for uttak kjenner best, blir foretrukket, selv når de ikke er best kvalifisert, en følelse jeg vet mange kjenner meg igjen i», skrev skiløperen på Instagram.
Han fortsetter:
«Skulle likt å se en landslagsløper vinne siste uttaksrenn med god margin, og over 35 sek til nærmeste VM-uttatte løper, og ikke få gå samme øvelse i VM…».
Det er mulig å ha ulike oppfatninger om hva som bør vektes hvor tungt når et VM-uttak skal gjøres. Til syvende og sist må sjefene få bestemme.
Gleder du deg til VM i Trondheim?aJa! For en folkefest det blir!bNei! Skisport er utdatertcEr det VM i år? Men mistilliten fra miljøer utenfor landslaget gjør at sjefene må være enda mer årvåkne. Da blir det rart å henvise til «sesonginformasjonen» i det ene øyeblikket, mens man selv bryter innholdet i den i det neste.
Vi kommer aldri dit at skiforbundet får ro rundt uttak.
Men det må være mulig å kommunisere i øyehøyde i stedet fra ovenfra og ned.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)