En isbit fra evigheten

Hvis jeg lager isbiter i fryseren hjemme, er de klare på noen timer.

Den isen jeg står og hugger i nå har vært her i 110.000 år. Minst.

Den er så blank og nærmest skinnende. I hvert fall når solen treffer riktig her ute på balkongen hos Claus i Nuuk.

Han har flyttet fra Nordjylland til Grønland på grunn av konen som fikk jobb på sykehuset i byen. Og han får rollen som kjentmann når jeg besøker Grønland.

«Hvis man er her i ett år og ikke har lyst til å flytte hjem, så er du skrudd sammen på en spesiell måte», sier Claus, slenger moskuspølser på grillen i solveggen og ler.

Han har bodd her i seks år.

De kom fra Sibir

Jeg får en ishakke og et par skibriller med beskjed om å lage passende store klumper til brusglassene.

Her står jeg altså og hamrer løs på hundre og ti tusen år gammel is.

Det er gøy å tenke på det.

Så lenge er det siden denne isen ble skapt.

Men folk kom det til Grønland først betydelig nærmere vår tid. Man anslår for 10-12.000 år siden. Det var da arktiske folkegrupper vandret fra Sibir over Beringstredet, til Alaska og videre til nord-kanadiske øyer.

Når den siste istiden slapp taket, ble det lettere å forflytte seg videre.

De første bosettingene på Grønland skjedde helt nord, i Qaanaaq. Ganske nære den amerikanske militærbasen vi har snakket så mye om de siste ukene, Pitukfikk.

Det var altså tusenvis av år før noen fant på å sende soldater dit – eller sa at de ville overta Grønland. Som USAs president har sagt.

«Han er en stor baby», sier 11-åringen Magnus da jeg intervjuer ham og familien hjemme i Nuuk. Det er USAs president Donald Trump som er tema.

– Hvorfor det? Spør jeg ...

– Han vil jo bare ha land, ikke sant, svarer Magnus med den største selvstendighet.

Ja ... man kan jo se den, for all del, litt enkle sammenligningen. Som en liten baby har USAs ledere begynt å peke på land de vil ha. Litt som en unge i godteributikken på lørdag.

En iskald mottagelse

Mens Claus og jeg står der og myser mot det skarpe lyset, flyr et amerikansk Boeing 757 over oss. «Air Force Two». Med den amerikanske visepresidenten om bord.

Ja, vi kjenner alle historien etter hvert.

Visepresident Vance sitt besøk på Grønland kan oppsummeres ganske lett. Han klaget på at det var kalt. Skrøt av Grønland og kjeftet på Danmark.

Joda. Det er ofte ganske kaldt på Grønland. Og særlig overgangene mellom sommer og vinter kan være ugjestmilde.

Det skjer litt for ofte at «den store fuglen» som mange på Grønland kaller flyet som daglig flyr mellom København og Nuuk, ikke kan lande på grunn av uvær.

I hotellresepsjonene i Nuuk vises enten et værkart med vindhastigheter eller flyplassens avgangstider – og innstillinger

Men her klager man ikke, som JD Vance gjorde. Man kler seg bare godt.

Jeg hørte forresten en historie om en kvinne som satt værfast på en av de mindre flyplassene på Grønland.

Etter 28 dager hadde hun sagt at hun «begynte å bli litt lei».

Vil beholde kulturen

Hvis Grønland var et godteri, så ville det vært noe som alltid har vært der. Som alltid er å finne i boksen eller posen. Gjerne øverst.

Det ville vært noe man tok vare på. Som skapte underskriftskampanjer og protester hvis produsenten ville fjerne det, eller bytte det bort med noe nytt.

For det er litt sånn det er på Grønland. Her er de opptatt av tradisjoner. De er stolte av dem.

Grønlenderne er ivrige på å bevare sin kultur og ikke minst språk. – Et språk som allerede er truet av mange danske og engelske lånord og påvirkning.

Hver dag reiser hundrevis av fiskere ut fra havnene. Mange bare i små joller. For å brødfø familien sin. I all slags vær. Bølger og vind. Det er en del av kulturen. Som musikken er det og folkedraktene.

Flere trekker frem Alaska som skrekkeksempel. Skulle Grønland bli overtatt av USA vil Grønland bli som Alaska. Hvor folk ikke har beholdt sin opprinnelige kultur og språk, men blitt helt integrert i USA. Det er det mange som frykter.

Men samtidig er det ingen tvil om at Grønland har og har hatt mange sosiale problemer. Over tjue prosent av befolkningen har opplevd seksuelle overgrep.

Hele Grønland, en befolkning på størrelse med Skien – litt under 60.000, opplever i snitt 45 selvmord i året.

De fleste er under 35 år.

Alkoholisme er også et utbredt problem hos mange. Det som ikke er et problem er å skaffe seg våpen. Det hender faktisk det er lokketilbud i butikken.

På bedringens vei

Strengere alkohollover, bedre helsevesen og oppmerksomhet rundt selvmordsforebygging, gjør at pilene peker i en langt bedre retning enn for bare 10–15 år siden.

I de samme årene har bildet av Danmark som en hyggelig kolonist forvitret. Fryktelige saker har kommet frem. Som tvangssterilisering av kvinner – for å unngå at de fikk barn med danske håndverkere på 50- 60 og 70-tallet.

Eller da den danske regjeringen fjernet hundrevis barn fra sine familier på Grønland og sendte dem til København for at de skulle bli velutdannede og lære dansk – en kraftig «danskifisering».

I Den danske ordbok finner vi et ord som speiler det som ofte kalles hyggerasisme.

Altså det å snakke nedsettende om en folkegruppe på en måte man selv oppfatter som komisk og uproblematisk.

Grønlænderstiv står det («grønlenderdritings», på norsk).

Og i ordforklaringen:
«(Slang) stærkt beruset af alkohol. Brug af ordet kan opleves problematisk fordi det bygger på en stereotyp forestilling om grønlænderes alkoholvaner.»

Man kan kanskje skjønne at dette er en historie som smaker både bittert og surt for grønlenderne.

En isbit fra istiden

Men det betyr ikke at de vil overtas av USA. Uttalelsene fra utenriksminister i USA, Marco Rubio, om at grønlenderne ikke vil være en del av Danmark er i beste fall upresis.

Den nye regjeringen har 3 av 4 innbyggere i ryggen. Og de vil bevare riksfellesskapet med Danmark til Grønland kan bli en egen stat.

Selv om det ligger mange tiår frem i tid.

Grønland tilhører grønlenderne. Det har nærmest blitt et slagord for både grønlandske og danske politikere. Man driver ikke og truer allierte med militærmakt og annektering.

Man hva med det Magnus sa ... Om Donald Trump. At han var en «baby»?

Skal vi leke oss litt med den tanken? Se for oss en amerikansk president oppføre seg som et barn i godteributikken?

Løpende fra land til land i verden og rope: «Jeg vil ha den». Jeg vil ha den».

Også ser han det store flotte godteriet med masse sukkerstrø øverst i boksen. Han napper den til seg og putter det i munnen.

Men det ender brått i hylgråt.

For godbiten han grådig satte tennene i, viste seg å være en hundre og ti tusen år gammel isklump.