Én ting er Simen Velle og jeg helt enige om!

Hei på deg!

Jeg var selv litt overrasket over at jeg kom til å kaste meg om halsen på Simen Velle i en varm klem denne uka, men sånn kan det gå når to lesehester møtes.

Hvordan den travle ungdomspolitikeren Simen Velle rekker å lese bøker, hvorfor han leser, og noen av hans favorittbøker, blir du kjent med i dag, gjennom et intervju som raskt gikk dypere enn jeg forventet.

Jeg har også lest boka til hun biskopen som talte Trump midt imot, og de to tingene er alt jeg får plass til, gitt.

Sett på kjelen!

– Jeg hakke TikTok på mobilen jeg, vettu.

FpU-lederen Simen Velle var på vei ut av NRK-studio. Han hadde vært i Drivkraft og snakket om livet sitt, litt bakfull etter NHO-konferansen. Jeg hadde hørt fra forlaget som gir ut boka hans i vår at Simen er en lesehest. I 2023 hadde han som nyttårsforsett å lese en bok i uka.

– Hvordan rekker du det, spurte jeg.

Tiktok-kongen Simen Velle fortalte med et glis at han ikke kaster bort tid på å være på TikTok; han har en assistent som lager innhold og poster det for ham.

– Kan vi snakke mer om bøker, ropte jeg etter ham.

– Gjerne! Jeg elsker bøker, sa Simen og forsvant ut.

Hadde du spurt meg i fjor vår, hadde jeg ikke vært den som sto i kø for intervju med den unge FpU-lederen. Mitt førsteinntrykk var en medie­bevisst fyr som visste å provosere for å få opp­merksomhet. Når han talte de unge mennenes sak, følte jeg at det gikk på bekostning av unge kvinners rettigheter.

Siden har bildet av FpU-lederen blitt nyansert, og jeg blir så klart begeistret når jeg hører at Velle er lesehest. Men hva leser han? Går det mest i Jordan Petersen og Ayn Rand, to bautaer for høyre­sidemenn?

Neste gang Simen Velle er innom Kulturavdelingen i NRK, er det for å snakke om mannsrollen i Erlend Loes roman «Doppler», som er månedens bok i Leseklubben. Når praten kommer inn på far-sønn-forholdet i boka, blir Simen ærlig og alvorlig.

Da faren ble diagnostisert med Huntingtons sykdom, som er nådeløs og uhelbredelig, fikk en ung mann som manglet retning et slag i trynet. Simen Velle fikk et nytt mål i livet: Bli kjent med sin far før han mistet ham.

Når jeg får Simen Velle for meg selv for å snakke om leseglede, er det igjen faren han snakker om:

– Noen kvelder kom pappa kom hjem fra jobben som taxisjåfør med en bok han hadde kjøpt, og reiste seg ikke fra stolen før han var ferdig med boka. Det er bra nivå av lesehest!

Farens store bokhylle var et eventyr for en gutt som plukket fram bøker om den franske revolusjonen og andre verdenskrig.

– Jeg har alltid hatt en umettelig tørst etter å lære. Jeg lå i senga med leselampe og bladde i pappas bøker, særlig om historie.

Som en hyllest til faren, har Simen bestemt seg for å bygge seg opp en egen bokhylle. Kun fysiske bøker gjelder for ham; lydbøker og e-bøker er bannlyst.

Selv om Simen Velle er notorisk travel og vanskelig å få tak i, er han hundre prosent til stede når han først gir deg sin tid. Han tenker seg grundig om og tuller ikke vekk de store temaene.

Mens jeg i utgangs­punktet var på jakt etter boktips, er det Simen som kommer inn på dypt personlige grunner for sitt forhold til litteratur.

– I lys av at pappa ble syk, fikk jeg behov for å forstå meg selv.

Et sted Simen søkte svar var i bøkene til historiker Yuval Noah Harari, som tar for seg hele menneskehetens historie. Det hjalp ham å se de store linjene og velge å ta aktivt del i samfunnet.

– Jeg har funnet min plass, mitt mål. Samtidig forstår jeg godt dem som sliter med å finne ut av det.

Ja, apropos det, hva skal jeg og andre på min alder lese for å forstå den unge mannen i dag? Simen tenker en stund før han ler og sier det vi begge vet er det mest åpenbar svaret: Jordan Peterson, amerikaneren som har tegnet opp 12 strenge regler for å få unge menn på beina.

– Å gå fra å være foreldrenes eiendom til å skulle fylle rollen som mann i samfunnet er overveldende. Krav, valg og muligheter skyller over deg. Og så tør du ikke snakke med faren din eller en kompis om det du baler med. Da er det lettere å gå på bokhandelen og kjøpe en bok av Jordan Peterson.

Når jeg ber ham fortelle om en bok som gjorde inntrykk på ham i barndommen, tenker Simen tilbake til sjette klasse. Da skrev han særoppgave om Gunnar Sønstebye og leste blant annet «Rapport fra nr. 24» fra 1958.

Ikke det enkleste språket å lese for en guttunge, men Simen fikk øynene opp for patriotisme, for å forsvare Norge, men aller mest for det å ofre seg for et større fellesskap.

Hvordan gikk det så med nyttårsforsettet i 2023 om å lese en bok i uka? Simen klokka inn på 50 stykk og var fornøyd med resultatet. Her er hans tips:

• Dropp TikTok på mobilen.
• Fyll ventestunder på flyplass eller transport med lesing.
• Legg mobilen til side 30–40 min før du skal sove, bruk søvnfokus-funksjonen, og les det du orker på senga.
• Les minst 100 sider i en bok før du gir den opp. Det kan ta tid å skjønne greia.

Simen Velle fremstår som en person som leser på jakt etter kunnskap. Men så sier han en ting som overrasker meg:

– Lesing trigger en ting som unge mennesker har mindre og mindre av, nemlig fantasi. Sosiale medier dummer deg ned og gjør deg sløv. Den mest effektive motgiften mot det i mitt liv er å lese.

Som jeg forstår Velle, handler fantasi for ham først og fremst om evnen til å forstå andre mennesker.

– Jeg føler jeg har fått litt mer tålmodighet med folk, litt mer forståelse for hvorfor folk gjør som de gjør. Er det ikke det vi til syvende sist det lever for? Å prøve å forstå hverandre opp i alt sammen?

Dette er jo som om jeg skulle sagt det selv! Kanskje er vi ikke enige om klimakrisa, men vi kunne hatt en nydelig lesesirkel, tror jeg.

Under fotoshooten må jeg spørre Simen om det stemmer at det er green flag for jenter at gutter leser bøker offentlig?

– Gjett om! Hvis du leser bok på flyplassen, da blir du lagt merke til.

– Hvordan går det med din egen bok, da?

Simen Velle debuterer med bok i vår, hans siste sjanse til å formulere sine tanker om samfunnet og verden med friheten det gir å «bare» være ungdomspolitiker.

– Det er FRYKTINNGYTENDE. Jeg er pisseredd!

Velle er likevel glad for at han turte å begynne å skrive.

– Jeg sitter ikke med alle svar, men jeg vil gjerne få snakke til min egen generasjon i litt lengre linjer.

Velle refererer til et sitat på ferja på vei til Utøya: Stå opp, det er på tide å endre verden.

– Det er et sitat fra mine argeste politiske motstandere, men jeg syns det er godt sagt. Dette vi har er verdt å slåss for, og ingen andre vil ta kampen om ikke vi gjør det. Så for guds skyld: Stå opp, det er på tide å endre verden.

3 lesetips fra Simen Velle:

Når gjorde du sist noe modig?

Innsettelsen av Donald Trump for andre gang bød på mye klapping og dyrking av den nye presidenten. Vi var mange som skvatt til da biskopen i Washington D.C. plutselig henvendte seg direkte til Trump og sa: Du som har så mye makt, herr president, jeg ber deg om å vise nåde til folk som er redde nå, som illegale migranter og skeive og transpersoner.

Noen fordømte biskop Budde i harde ordelag, andre hyllet henne for å vise mot. Jeg er blant de sistnevnte, og vil si jeg fikk et nytt forbilde.

Biskop Marianne Budde har faktisk gitt ut en bok om nettop mot.

«How We Learn to be Brave» er en merkelig sjanger: Dels selvhjelp, dels selvbiografi, med eksempler fra virkeligheten, fra Bibelen og referanser fra bøker, film og musikk.

Jeg tror jeg har tenkt at mot er noe modige folk driver med. Men Marianne Budde satt ikke hjemme full av mot og ventet på en anledning til å kritisere verdens mektigste mann. I boka forteller hun hvordan valg du tar gjennom livet kan bygge opp et mot du kan trenge i de avgjørende øyeblikkene.

Boka hennes har syv kapitler. Jeg har bare lest tre foreløpig: Deciding to Go, Deciding to Stay og Deciding to Start, og det setter i gang en gransking av egne valg i livet.

NRK gjennomgår for tiden både en nedbemannings- og en omstrukturerings­prosess, og det er mye usikkerhet på jobben. Plutselig fikk jeg høre at en av mine beste venner og en superdyktig journalist hadde tatt sluttpakke og skal begynne som lærer.

Jeg ble overrasket over hvor modig jeg syntes det valget var. Hvorfor ble jeg nesten fysisk redd ved tanken på å begynne i en annen jobb?

Har jeg blitt en trygghetsnarkoman kvinne, som klamrer seg til jobben og bruker fritiden til å kose med katten og løse kryssord med mannen?

Har jeg slutta å være modig?

I Deciding to Go forteller Mariann Budde om da hun 16 år gammel valgte å flytte fra faren sin og lillebroren for å bo med moren sin i New York. Det å pakke sekken sin og reise ut i det ukjente er den klassiske heltehistorien, skriver hun. Men å tørre å dra ut er ikke uten kostnad. Hun nevner Frodo i «Ringenes Herre», som aldri blir den samme etter at han har båret ondskapens ring.

I Deciding to Stay minner Budde oss om at det kan være like modig å bli på sin post. La oss si at du er en kjempegod lærer på en ellers dårlig skole. Er det mest modig å slutte eller bli i jobben?

Jeg tenker først og fremst på meg selv der jeg står, midt i livet, mens jeg leser Marianne Buddes bok. Men jeg tenker også på Simen Velle, som et eksempel på ungt mot. Som 14-åring opplevde han det som et stort nederlag da han ikke turte holde talen han hadde skrevet i sin egen konfirmasjon. Han bestemte seg for å bli modigere, og se på ham nå, på vei inn på Stortinget!

Mot kreves i alle faser av livet, og det finnes alskens måter å være modig på. Derfor må man øve seg på mot.

Vi høres om to uker og da gleder jeg meg til å dele en ny amerikansk forfatter jeg har fått dilla på!

Alt godt,

Siss