Enorm respons etter «Elskling»-film: «Nå tror vi kanskje du har redda ekteskapet vårt»

Maria er skilt og har to barn da Sigmund plutselig dukker opp. Etter en sterk forelskelse følger et vanlig samliv med oppvask, karriereambisjoner og tidsklemme. Plutselig vil han ut av forholdet. Men – det er jo han som ikke bidrar hjemme? Det er jo hun som ofrer tid, krefter og karriere?

Filmen «Elskling» er en film om ei ganske vanlig dame og et ganske vanlig par som sliter med ganske vanlige ting.

Likevel har den blitt en av årets store snakkiser. Den har fått strålende kritikker og vunnet flere priser.

Men for skuespillerene og regissøren var det responsen fra publikum som tok kaka:

– Helt ukjente folk kommer bort til meg, nesten på gråten, og vil gi meg klem, sier Helga Guren.

Sterke møter

Det er over seks år siden Guren leste manuset til regissør Lilja Ingolfsdottir for første gang.

– Allerede da visste vi at dette kom til å bli sterkt, sier hun.

Meldinger fra kjente og ukjente har rent inn. Men ikke bare digitalt.

Etter visning på Europas eldste filmfestival, Karlovy Vary i Tsjekkia, skjedde et sterkt møte for Guren:

– En eldre dame kom bort til meg for å si noe, men hun klarte ikke, hun bare hulka og gråt ... Jeg ga henne en klem, og så stod vi der bare. Så gikk vi videre uten å ha sagt et ord.

Dette er noe av det folk har sagt til skuespillerne og regissøren:

Å se seg selv gjennom andre

Ei gjenkjennbar scene i filmen, er når Maria snur seg bort i stedet for å gjengjelde klemmen fra Sigmund. Hun er sur på ham.

– Det blir så tydelig hva hun har manglet, og hvordan hun har løst det ved å skyve folk fra seg.

Det sier psykologspesialist Trude Økland, som har sett «Elskling».

Det er dette som er det magiske med gode historier, som for eksempel filmer. De kan hjelpe seeren til å bedre forstå seg selv og verden.

– Man ser egne problemer i nye perspektiv, og får hjelp til å forstå hvordan egne holdninger og oppførsel påvirker andre, sier psykologspesialisten.

Regissør: – Skal være forsiktig med å kalle det parterapi

Regissør, manusforfatter og you name it, Lilja Ingolfsdottir, sier responsen har vært over all forventning.

– Det har vært mer enn jeg kunne drømt om.

Hun påpeker at priser og gode anmeldelser selvfølgelig er stor stas og en viktig anerkjennelse, men:

– Men det som har betydd mest for meg, er hvordan folk har sett filmen.

Som Anne Gjelsvik, professor og film-forsker, i Montages, beskriver det: – Det er både befriende og krevende å se en kvinne være så sinna som Maria blir i denne filmen.

Eller Mona B. Riise som «ender med å se meg selv granskende i speilet».

Men det blir hverken komisk eller patetisk, ifølge Morten S. Nilsen i VG. Og Filmpolitiets Birger Vestmo slår en sekser: – Rett og slett en mirakuløs prestasjon.

Ingolfsdottir får mange e-poster hver dag. Hun stoppes av folk på gata som sier at de er henne evig takknemlig for resten av livet.

– «Filmen har hjulpet mer enn alle parterapitimer til sammen», har et par sagt.

– Men man skal være forsiktig med å si at det er terapi, understreker regissøren.

Hør skuespillerne fortelle om responsen:

Psykolog: – Dette er de vanligste problemene

At filmen har vært en skjellsettende opplevelse for mange, er det ingen tvil om. Men å sammenligne det med parterapi, er å dra det litt langt, synes psykologspesialist Sindre Kvithyld Aasli.

– Det er en søkt sammenligning, egentlig. I terapi er du jo selv en del av prosessen, den er tilpasset hvert enkelt par og tar som regel lengre tid enn en film.

Når det er sagt, er det en film som viser hvordan veldig mange par krangler, ifølge parterapeuten.

– Det handler ofte om hvem sin skyld det er. Og om hvem som er hakkespetten og hvem som er strutsen. Hvem hakker, hvem gjemmer seg?

Dette mønsteret gjentar seg helt til de flytter fra hverandre.

– Dette er det vanligste på kontoret mitt. 90 prosent av de som kommer inn hos meg, har som regel et grunnmønster, og det er at de ligner på paret i filmen.

Som inngang til terapi

Filmens «klimaks» er når Maria kommer til en ny, stor forståelse av seg selv etter å endelig ha klart å ta i mot omsorg fra terapeuten.

Sindre K. Aasli mener filmen er laget på en virkelighetsnær måte.

Han har også holdt foredrag om filmen, som han oppfordrer sine klienter til å se. Den kan fungere som en inngang til terapi, ifølge Aasli.

– Det betyr mye for oss mennesker å se historier som dette. Vi tenker: «De fikk det til, da kan vi få det til.»

Psykologspesialistens tre beste råd for par som ønsker veiledning:

1. Vær oppmerksom: Er det samme problem gang på gang? Hva skjer mellom dere når konflikten oppstår? Prøv å gå fra å være spiller til å sitte på tribuna og se det hele ovenfra.
2. Hvem er du i konflikten? Hakkespett eller struts? Hvordan reagerer partneren din når du agerer?
3. Når du er skikkelig irritert på partneren, prøv å legg merke til andre følelser. Er du også redd, lei deg, eller skammer du deg?

Regissør Lilja Ingolfsdottir og samboer og fotograf Øysten Mamen har laget filmen sammen. Hør Lilja fortelle: