- Equinor-sjef Anders Opedal svarer i et større intervju på siste tids avsløringer i VG.
- VG har blant annet avslørt farlige arbeidsforhold og arbeidskontrakter jurister sier er ulovlige.
- Equinor skal gjennomgå arbeidernes kontrakter, men vil ikke forplikte seg til å kontrollere dem selv.
– VG har avdekket en del forhold som for oss er uakseptable, sier konsernsjef Anders Opedal (57) i Equinor.
VG har de siste fem månedene skrevet om:
- Arbeidere som er utsatt for en mystisk, ukjent gass.
- En alvorlig fallulykke, hvor en hel haug ting gikk galt i forkant.
- Arbeidere som skjelles ut eller sparkes i leggen om de sier fra om farlige eller dårlige arbeidsforhold.
- Arbeidskontrakter for innleide arbeidere, som jurister konkluderer med at er ulovlige.
Da VG spør Opedal hva det er han mener er uakseptabelt, trekker han spesielt frem hvordan arbeidere som sier i fra, er blitt møtt.
– Når en sier fra om en ting, og blir bedt om å ikke si mer. Det er ikke akseptabelt, sier Opedal.
Det og ulovlige kontrakter henger sammen.
- Er du Equinor-ansatt med fast jobb, har du det som kalles stillingsvern. Sjefen din kan ikke bare kvitte seg med deg fordi han ikke liker at du sier ifra.
- Er du innleid hos et selskap som igjen hyres inn av Equinor, uten fast jobb i bunn, kan du enkelt byttes ut, uten at det må oppgis noen grunn.
Da risikerer du mye mer, påpeker forskere, advokater og fagforeningsledere VG har intervjuet.
Og da kan det bli vanskeligere å si fra om utrygge arbeidsforhold, eller å nekte å starte arbeid du mener er uforsvarlig.
Opedal sier han har kjent på noe av dette selv: Han jobbet tidlig i karrieren sin hos en underleverandør som ble leid inn oljeselskapene, blant annet det som den gang het Statoil.
– Det går tilbake til min egen ungdom da jeg jobbet offshore. At du sitter med den følelsen. Og jeg kjente det litt i magen sjøl. Er det trygt å si ifra? Kan jeg si ifra? Og den type ting.
Han sier han selv aldri opplevde noe negativt etter å ha sagt i fra.
– Men jeg har alltid tatt med meg det at det skal føles trygt å gi beskjed. Og at det kan være en grense, en sånn terskel, for å gjøre det,
– Derfor bruker jeg ordene «det skal føles trygt å si ifra». Og det må vi se til gjennom vårt påseansvar, sier Opedal.
– Men du hadde stillingsvern i bunnen. Du kunne ikke byttes ut etter en rotasjon uten grunn. Det er det de som er innleid mangler her.
– Men det skal fortsatt føles trygt.
– Du sier at det skal føles trygt, men altså, person etter person etter person som vi snakker med, sier: «Jeg føler ikke at det er trygt».
– Vet du hva, det anerkjenner jeg. Og det er ikke sånn det skal være. Og når jeg hører det, så tenker jeg at her har vi ikke lykkes med det vi ønsker å lykkes med: å skape akkurat den kulturen, å skape den følelsen. Det er det vi må jobbe med.
Opedal sier han vil ha en ledelseskultur i Equinor hvor ledere viser at det er viktig å si ifra – og tar imot det som blir sagt på en ordentlig måte.
Men mens Equinor sier det skal være trygt å si ifra om farlige arbeidsforhold, forteller innleide arbeidere at de frykter å bli byttet ut.
VG har snakket med i omkring 100 arbeidere som har jobbet på Equinors anlegg i forbindelse med denne artikkelserien. Det er gjennomgående at arbeiderne forteller om frykt for å bli fjernet om de sier fra om problemer med sikkerheten.
– La oss legge til grunn at det egentlig ikke foregår noen sanksjonering. Arbeiderne tar feil. Er ikke skaden uansett skjedd, så lenge arbeiderne har det inntrykket?
– Det er som jeg sa innledningsvis. Alle skal ha følelsen av at det er trygt å si ifra, sier Opedal.
Et annet sted i samtalen, sier han:
– Det er et gap mellom hva vi sier og hva de føler. Og det er det vi må ta tak i.
Sjekker ikke kontraktene selv
Equinor sier de har satt igang en ekstraordinær gjennomgang av arbeidskontraktene på sine anlegg.
Betyr det at Equinor nå krever å få se arbeidskontraktene selv?
Nei, forklarer Opedal. De sender jobben nedover i kjeden.
– Nå går vi til våre leverandører og sier at dere nå må dokumentere at alle disse avtalene er innenfor lovverket, sier han.
Dette fant VG i kontraktene
Korte kontrakter gang på gangArbeidere som leies ut skal, som alle andre i Norge, ha fast jobb i bunn som hovedregel.
Men titalls kontrakter VG har fått tilgang til, viser at arbeidere i stedet får fem ukers jobbkontrakt hos bemanningsbyrået sitt om gangen – gang på gang.
Da kan bemanningsbyrået droppe dem i det øyeblikket de er ferdig på en utleietur.
Av og til kan det være lenge mellom hver gang bemanningsbyrået har et prosjekt til deg.
Arbeidere som har faste kontrakter, forteller at de likevel ikke får lønn i disse periodene. VG har sett enkelte lønnsslipper som bekrefter dette.
Flere av kontraktene VG har vist advokatene, er på 50 prosent og også helt nede på 20 prosent.
Men arbeiderne ender opp med å jobbe langt mer enn dette. Det viser lønnsslipper VG har fått tilgang på.
En arbeidsgiver har ikke lov til å gi deg hvilken som helst stillingsbrøk. De plikter å gi deg så stor stilling som de planlegger at du skal jobbe.
Ulovlighetene var ikke godt skjult, ifølge en av advokatene som vurderte kontraktene. De var heller ikke bakt inn i infløkte kontraktsdetaljer.
– Hvorfor er det ikke bare for Equinor å ta en rask titt på kontraktene til alle som jobber hos dere?
– Påseansvaret er å se til, som jeg sier. Og vi gjør verifikasjoner. Vi har bedt alle leverandørene våre dokumentere. Vi ønsker et arbeidsliv der utgangspunktet er at alt er på stell hele tida, begynner Opedal.
– Advokatens poeng er at hadde man tittet på kontraktene, så hadde man sett det med en gang. Hvorfor ikke bare ta en titt på dem?
– Vi ønsker å ansvarliggjøre oss sjøl og leverandørene. Vi må sørge for at vi bygger opp en kultur der alle til enhver tid har lovlige kontrakter. Jeg kan ikke gå inn på enkeltkontraktene når vi har satt i gang et arbeid for å se på disse. Vi kommer tilbake til det når vi har gjort det arbeidet.
– Jeg ber deg ikke gå inn på enkeltkontraktene, men hvorfor kan man ikke ta en titt på kontraktene før man slipper arbeiderne inn på Equinors anlegg?
– Det blir gjort et arbeid for å sørge for at alle kontraktene er lovlige. Det å dokumentere at de er lovlige.
– Men hvorfor ikke bare ta en titt på kontraktene?
– Jo, men det er jo det som er bedt om nå.
– Men i ettertid. Hvorfor ikke før?
– Ja, det er det vi tar en gjennomgang nå og se på. Jeg har satt i gang et.., dette er et godt spørsmål, sier Opedal.
Han sier Equinor har satt ned en gruppe, hvor fagforeningene er inkludert.
Gruppen skal vurdere om Equinor er flinke nok til å påse at alt går ordentlig for seg i perioder hvor det er mye aktivitet og ekstra mange innleide arbeidere.
– Dette er et av de spørsmålene som vi må se på. Jeg kan ikke svare nå, for jeg vil være helt trygg på at alt det vi gjør, er riktig innenfor de rammene og lovlighetene som også vi kan være med på.
Equinor har tidligere sagt til VG at blant annet personvernet gjør at de ikke får innsyn i alle kontrakter.
Denne forklaringen har både advokater og LO reagert på, fordi detaljene som kan avsløre om en kontrakt er ulovlig, ikke er personopplysninger.
Hvis ingen hindre som dette skulle komme i veien, er det da noen grunn til at Equinor ikke skal titte på kontraktene, spør VG til slutt:
– Da vil vi vurdere det i det totale påseansvaret, sier Opedal.
Han sier så at Equinor samtidig må ha tillit til at selskapene de hyrer inn, gjør det de skal gjøre.
– Tilliten er grunnleggende i norsk arbeidsliv og den ønsker vi å bevare, sier Opedal.
Han sier samtidig at Equinor ikke skal være naive.
– Trust, but verify?
– Expect but inspect. Det er på en måte det.
– Helt konkret i dette tilfellet så ville det vært når de sier: «Du, alle våre arbeidere har lovlige kontrakter», så burde kanskje Equinor likevel tittet på et par av de kontraktene?
– Det kan være tilfellet.

8 hours ago
4




English (US) ·