Et bedre og mer forutsigbart skattesystem er mulig

6 days ago 3

Veien mot et nytt skatteforlik er lang og vanskelig. Norske politikere har klart det før og kan klare det igjen.

LEDER. Eigil Knutsen leder Skattekommisjonen.

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

I Norge har vi hatt flere skatteforlik hvor høyre- og venstresiden har blitt enige om viktige endringer i skattepolitikken. Forliket i 1992 er kanskje det mest kjente, og endret skattesystemet i Norge på en måte som fortsatt står seg i 2026. Høye skattesatser og mange unntak ble byttet ut med lave satser og brede grunnlag.

Dagens skattekommisjon foreslår ikke like strukturelle endringer som 1992-reformen ga oss. Norge har på mange måter et godt og effektivt skattesystem, men det er alltid forbedringer å hente. Den største forbedringen finnes allerede i tittelen på vår rapport. Skattesystemet må bli mer forutsigbart.

SATTE NED. Finansminister Jens Stoltenberg.

Medlemmer av Skattekommisjonen

Eigil Knutsen, Bergen (leder)
Daglig leder Lars Erik Bartnes, Bærum
Advokat Jan Joachim Meidell Bjerke, Oslo
Førsteamanuensis Ole-Andreas Elvik Næss, Bergen
Gruppesekretær Ingrid Nergaard Fjeldstad, Bergen
Partner Jon Gunnar Pedersen, Larvik
Analytiker Astrid-Kristine Hauge Rambøl, Oslo, trakk seg i juni
Førsteamanuensis Ragnhild Camilla Schreiner, Oslo
Leder myndighetskontakt Hans Olav Syversen, Oslo
Advokat Hilde Thorstad, Oslo
IT-utvikler Torkil Vederhus, Oslo
Førsteamanuensis Camilla Bakken Øvald, Oslo

I Norge vinner høyre- og venstresiden om lag annethvert valg. Etter de siste valgene har det skjedd store endringer i skattesystemet. Høyre-regjeringen etter 2013 kuttet i skattene og avskaffet noen av dem. Ap-regjeringen etter 2021 innførte nye skatter og økte nivået – om enn ikke like mye som de ble kuttet etter 2013.

Skattekommisjonens mål er ikke å fjerne skatt fra den politiske debatten, eller å unngå at skatter endres når flertallet på Stortinget skifter. Målet er å skape større forutsigbarhet, slik at folk og bedrifter blir tryggere når de skal planlegge fremtiden. Noen lange linjer bør fastholdes.

Les også

Dette er prisen for forutsigbarhet i skattepolitikken

Formuesskatten er den mest omdiskuterte skatten i Norge. Uenighetene er sterke, også innad i skattekommisjonen.

De fleste skatter, formuesskatten inkludert, har uheldige virkninger på økonomien. Få andre land har formuesskatt. Samtidig mener mange fagøkonomer at formuesskatten har begrenset betydning for investeringer i norsk næringsliv. Selv mener jeg at vi trenger en formuesskatt for å motvirke økende økonomisk ulikhet.

Skattekommisjonen ser at et realistisk kompromiss innebærer at formuesskatten beholdes, men reduseres fra dagens nivå.

MEDLEM. Jon Gunnar Pedersen er Høyres representant.

Vi foreslår å fjerne alle verdsettelsesrabatter. I dag får du lavere skatt om du har sparepengene plassert i et aksjefond, enn om du har dem på en høyrentekonto. Eiendom har de største rabattene. For å unngå at mange boligeiere med nedbetalte boliglån skal få en stor skatteøkning, foreslår vi et eget bunnfradrag som følger den enkelte boligen.

I kommisjonen klarte vi ikke å bli enige om en konkret prosentsats på formuesskatten. Vårt innspill er at satsen bør ligge et sted i intervallet 0,25 til 0,75 pst., og at dette kan være noen yttergrenser i det videre arbeidet med et skatteforlik.

Jeg mener at en lavere formuesskatt enn i dag, som ligger mer fast over tid, vil være bedre enn de store endringene vi har sett i formuesskatten ved de to siste regjeringsskiftene.

Skattekommisjonen har også vært opptatt av at Norge skal være et attraktivt land for gründere.

Vi foreslår derfor endringer i utflyttingsskatten (Exit-skatten) og opsjonsbeskatningen, som sammen med mer ro rundt formuesskatt vil gjøre Norge til et bedre land å starte bedrifter i.

En samlet kommisjon foreslår også endringer i merverdiavgiften (moms) som vil gi et bredere grunnlag og færre satser. Bedre utnyttelse av merverdiavgiften kan finansiere betydelige lettelser i skatt på arbeid. Kommisjonen foreslår lettelser på over 20 milliarder kroner i inntektsskatten. Disse forslagene vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, samtidig som inntektsskatten fortsatt skal virke omfordelende.

Skattekommisjonens rapport er starten på en prosess som kan resultere i et nytt forlik om skatt.

Vi er enige om lavere skatt på arbeid og færre unntak i merverdiavgiften. Norge skal bli et bedre land å starte, eie og drive bedrifter i.

Nå er det opp til politikerne å ta arbeidet videre. Det er mange fartshumper på veien. Et skatteforlik vil kreve mye av politikerne på både høyre- og venstresiden. Jeg mener det er forsøket verdt. Norske husholdninger og bedrifter trenger et bedre og mer forutsigbart skattesystem.