Et nødvendig brudd

Alt tyder på at Sp går ut av regjering i løpet av noen timer. Deres fortelling er at de blir kastet ut av regjering. Men Sp har gjort i nærheten av ingenting for å redde regjeringssamarbeidet.

Det Sp egentlig har stilt som krav, var at Ap skulle endre sin EØS-politikk. Det ville være et dramatisk linjeskifte i Aps politikk, som det heller ikke er støtte for i partiet.

Store deler av norsk næringsliv er fullstendig avhengig av avtalen. Den er kritisk viktig for norsk industri. Men den er viktig på stadig flere områder, som sikkerhetspolitikk og helse.

Statsminister Jonas Gahr Støre fikk i går massiv støtte av stortingsgruppen. EØS-avtalen ligger til grunn for regjeringssamarbeidet. De tre direktivene alt har handlet om, ble vedtatt. Et forslag om ekstrarunder med forhandlinger for å holde på Sp, ble blankt avvist av et overveldende flertall.

Det er heller ingen grunn til å forhandle videre: Sp står fast på sitt. De virker å ha vært forberedt på å gå ut av regjering en god stund.

Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad har stått fast på at de ikke kan gå med de tre EØS-direktivene. Foto: Helge Mikalsen / VG

Det var opp til Ap om de ville legge seg på rygg for Sps ultimatum.

Det har vært kritiske røster også internt etter at Støre før helgen forsvarte EØS-avtalen og et nært samarbeid med Europa i en svært urolig sikkerhetspolitisk situasjon. Kritikken er litt underlig. Han sto bare opp for det som har vært Aps politikk hele veien.

Kritikerne har bedt han om å vakle i en viktig sak. Det har han ikke villet være med på, og han har vunnet frem.

Det har pågått to parallelle kamper den siste tiden. En mellom Sp og Ap i regjering. Og én internt i Ap om Støre som partileder.

Det kan ikke kalles en seier for Støre at Sp forlater regjeringen. Han har ønsket å få regjeringen til å vare. Men det går noen grenser for hva Sp kan få gjennomslag for.

Lederstriden er antagelig avblåst nå. Noe krampetrekninger kommer nok fra Støres motstandere, men neppe mer.

De som har jobbet for å bytte ut Støre med nestleder Tonje Brenna i løpet av våren, har trolig tapt.

Det ser virkelig ikke bra ut det som har skjedd. Å motarbeide sin egen leder midt i en mulig regjeringskrise, og i praksis gi partiet dårligere forhandlingskort opp mot Sp, er ikke heldig.

At misnøyen med skrekkelige dårlige målinger fører til en diskusjon om partilederen er helt naturlig. Men spillet for å bytte han ut har vært klønete. Og skadelig.

Kanskje har de også undervurdert støtten Støre har utover i landet. Misnøyen i sentralstyret er neppe representativ for stillingen han har i partiet for øvrig.

Usikker på hva konflikten mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet faktisk handler om? Se denne videoen:

Det eneste positive for Ap som har kommet ut av opprøret mot Støre, er at han har våknet. Det har skjedd en synlig endring i han. Han har tatt opp kampen, både mot Sylvi Listhaug og for sin egen posisjon i partiet.

Kanskje har striden med Sp også fått Ap til å våkne. Noen har pekt på at det er vanskelig å gå til valg på EØS-direktiver. Men det er nå engang Aps politikk å stå ved den avtalen. Det virker det som en del har forstått de siste dagene.

Energipolitikk forblir en vanskelig sak. De interne uenighetene er ikke over med dette. Det ligger an til vesentlige endringer i partiprogrammet, men kanskje ikke nok til å hindre en kamp om mer nasjonal kontroll på strømprisene.

Ap vil fortsatt være avhengig av Sp for å få flertall en en del saker, og de får neppe noe gratis etter bruddet i regjering.

Når det gjelder EØS-direktivene, derimot, er det flertall i Stortinget for dem uten Sp.

En ettpartiregjering var ikke Aps plan. Men når det gikk som det gikk, kan det bli akkurat det partiet trengte. Nå skal de fylle åtte tomme stoler etter Sps statsråder. Og statssekretærer og rådgivere. Det blir arbeid til mange i Ap nå.

En kraftig høyrebølge skyller over Norge. Det er ikke gitt at velgerne vil ha Aps politikk. Men de har i alle fall fått en mulighet til å vise frem hva de står for nå. Som EØS-avtalen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.