Dommerne skal avgjøre skyld. Ingebrigtsen-saken kan uansett få betydning for synet på psykisk vold.
Det er ikke så ofte vi hører så mye om psykisk vold i samfunnsdebatten. Hvor mange som blir utsatt for det, er det ingen som vet. Det er også uvisst hvor mange ugreie forhold i familier som ikke blir avdekket, som følge av manglende kapasitet til å følge opp anmeldelser.
Det vi har sett de siste ukene i Sandnes, er et brudd med normalen på flere måter.
Den ene er det tilbakevendende spørsmålet om ressursbruken rundt denne saken.
Har politiet lagt seg mye mer i selen enn normalt, fordi det dreier seg om en så kjent familie?
Forsvaret stiller spørsmål ved hvor høyt akkurat denne saken er blitt prioritert, sett opp mot andre saker om mishandling i nære relasjoner. Det er en debatt det er nødvendig å ta.
Hvor godt den innvendingen står seg, vil avhenge av hvordan saken til slutt ender. Om aktor skulle få medhold i påstanden om to et halvt års fengsel, er det ikke så lett å bagatellisere sakens innhold. Like fullt finnes det utvilsomt tilfeller som handler om betydelig mer alvorlige fysiske forhold enn det vi har hørt om i retten siden mars.
Det andre bruddet på normalen handler om hvordan så kjente navn kan ha en effekt når det gjelder å bli kvitt skam. Kanskje kan det som har kommet opp bidra til at vi får mer åpenhet rundt problemstillingen. I retten kalte Jakob Ingebrigtsen det «flaut å være offer for familievold». Vi vet ennå ikke om han når frem hos dommerne.
Men kanskje vil det bli mindre flaut for andre å fremme sin sak i fremtiden, når en av vår tids mest kjente nordmenn har satt ord på problemer på den måten løperen har gjort?
Det er den psykiske siden ved Ingebrigtsen-saken som står igjen som den mest interessante. Det er verdt å notere seg at Jakobs lillesøster mener at den såkalte håndkle-episoden har fått for mye fokus, at det er alt det andre som er verst.
Det er avgjørende for aktor å få dommerne med seg på den psykiske siden av saken, dersom det skal bli en dom for vedvarende mishandling fra 2008 til 2022. Det er mange år i perioden uten noen tidsmessig spesifiserte tilfeller. Da er spørsmålet om det er bevist at det har vært et uavbrutt mishandlingsregime.
Derfor er det ikke så rart at mye av spørsmålsstillingen i retten har tatt utgangspunkt i problemstillinger rundt det psykiske i relasjonen mellom far og barn.
Så mye er usikkert rundt denne saken, at det er grunn til å være varsom med å trekke noen bastante konklusjoner om et mulig utfall, i en sak der Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld.
Men et oppgjør med skam kan føre noe godt med seg, uavhengig av hva dommerne kommer til at har skjedd - eller ikke skjedd - i akkurat denne familien.
Les også: Ber om full frifinnelse for Gjert Ingebrigtsen: Angriper forklaringen til Jakob og søsteren
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.