Faller gjennom! Anmeldelse: «Menn som faller»

Ellen Sofie Lauritzen krimdebuterer med «Menn som faller». Foto: Klaudia Lech / VG

Ellen Sofie Lauritzen (39) krimdebuterer med en metoo-thriller som feiler på sitt viktigste punkt.

• Elin Brend Bjørhei (bokanmelder)

Fredag 14. mars kl. 13:00

Åtte år etter at metoo rystet verden, har journalist og litteraturanmelder Ellen Sofie Lauritzen skrevet en psykologisk thriller som utforsker overgrep i bokbransjen.

Hovedpersonen Selna Bru er en misykket journalist med en knust karriere, en katt (Boris) og en tendens til å drikke alene.

Som 40-åring føler hun seg helt utgått på dato.

Men når en legendarisk forlegger spør henne om å skrive en true crime om RT Remi, en kjent forfatter og tidligere voldtektsanklaget kulturkjendis, øyner Selna en mulighet for comeback.

RT Remi har akkurat falt dø om på gaten i Oslo, og han var også mannen som bidro til å ta livet av Selnas karriere.

Nå ser hun en mulighet til å ta hevn med pennen.

BOKANMELDELSE

«Menn som faller»

Forfatter: Ellen Sofie Lauritzen
Sjanger: Psykologisk thriller
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 368 sider
Pris: 429 kr

Selna Bru vil dokumentere at RT Remi var skyld i de voldtektene han ble frikjent for, og samtidig si noe om rettsikkerheten til voldtektsofre.

Lauritzen skriver til tider veldig godt. Språket er friskt, dialogene er gjenkjennelige og satiren treffer.

Skikkelser fra bok-og kulturbransjen harseleres med, om enn i litt anonymisert form, og hun har et skråblikk på flere tendenser. Det er tydelig at anklagene mot RT Remi, om at han skal ha dopet ned og voldtatt flere yngre jenter, er inspirert av omtalte saker i det norske mediebildet.

Men boken feiler på sitt viktigste punkt: Den er ikke spennende.

En psykologisk thriller bør ha en underliggende nerve som gjør at leseren aldri føler seg helt sikker på hvordan dette vil gå. Her er det for lite konflikt, for få overraskelser. De få spirene til spenning burde vært utnyttet bedre.

Først helt på slutten stilles det for eksempel skikkelig spørsmål om RT Remi ble drept.

Det oppleves heller ikke som om noe står på spill for Selna personlig. Hun får riktignok noen anonyme tekstmeldinger mens hun graver i RT Remis sak, men de oppleves aldri truende.

Da hun selv havner kort i politiets søkelys etter et nytt dødsfall, blir det knapt gjort et nummer ut av dette.

Først mot slutten skrur ting seg ordentlig til for Selna, men da bryr ikke leseren seg lenger.

Det mangler dessuten et skikkelig overraskende vendepunkt her. Når oppklaringen kommer, blir den bare en bekreftelse på noe man skjønte hele veien.

Hovedproblemet er at Lauritzen vil for mye med boken, den fremstår tidvis mer som et saksinnlegg.

Det virker som om hun ønsker å si noe om menns makt og kvinners avmakt, om hvor vanskelig det kan være for barnløse kvinner i 40-årene med egg som er i ferd med å gå ut på dato - og menn som enten sveiper deg bort eller prøver å utnytte deg.

Om hvor skummelt det kan være for unge kvinner i starten av en karriere, og hva higet etter anerkjennelse og tilhørighet kan føre til.

Det feministiske prosjektet er viktig, og det er prisverdig at krimsjangeren brukes til å sette søkelys på det. Men samfunnsengasjement og et godt språk er ikke nok til å skape en spennende psykologisk thriller.

Det er forøvrig kult at forlaget forsøker et litt unorsk omslag på boken, men jeg er usikker på hvor godt det kommuniserer med målgruppen.