Filmanmeldelse «Conclave»: Paven og andre playere

4 months ago 25

«Conclave»

Med: Ralph Fiennes, Stanley Tucci, John Lithgow, Lucian Msamati, Sergio Castellito, Isabella Rossellini, Carlos Diehz

Regi: Edward Berger

Premiere på kino fredag 20. desember

Drama / thriller. USA / Storbritannia. 9 år. 2 timer.

Det er en slik politisk eller religiøs tradisjon, et slikt rituale, som VGs Yngve Kvistad pleier å beskrive og forklare for oss:

Når en pave har reist for å møte sin himmelske far, og kardinaler fra alle verdenshjørner samles i Vatikanet for å velge en ny. Hemmelige avstemminger, nysgjerrige journalister på utsiden, røyk fra pipen, alt det der.

Det er inn i dette hemmelighetskremmeriet, denne maktkampen (for du trodde vel ikke at det ikke var en maktkamp?) «Conclave» tar oss. Tittelens konklave – pavevalget – begynner tre uker etter at «den hellige far» slukket øynene for siste gang. Dekanus Thomas Lawrence (Ralph Fiennes) skal lede prosessen.

Lawrence selv har ingen interesse i nå den religiøse maktens tinder. Han er i en troskrise, og kunne tenke seg å stikke av fra Roma for godt.

Men han tilhører den liberale, progressive flanken i kirken, og ønsker å forsikre seg om at kardinal Bellini (Stanley Tucci) får jobben. Heller ham enn den reaksjonære italieneren Tedesco (Sergio Castellito), en kandidat Lawrence og Bellini frykter at vil reversere «60 år med fremskritt». (Alt er relativt, si).

Bellini bedyrer at han egentlig ikke har lyst. Men kanskje han rett og slett må. Det er andre som snuser på oppdraget også, deriblant en homofob afrikansk kardinal, Adeyemi (Lucian Msamati). Samt en dark horse, ukjent for alle inntil dette øyeblikket:

Han heter Benitez (Carlos Diehz) og har vært prest på steder dit ingen søker seg, krigsherjede byer som Kabul og Bagdad. En sann troende, får vi inntrykk av, upåvirket av makten, æren, levestandarden og de flotte røde kalottene (zucchetto) som de andre er blitt avhengige av etter et langt og lønnsomt liv i Guds tjeneste.

TIL Å STOLE PÅ?: John Lithgow i «Conclave». Foto: Philippe Antonello / SF Norge

Det blir et bikkjeslagsmål, selvfølgelig. I et miljø som allerede i utgangspunktet er preget av paranoia, angst, mistenksomhet, spionasje, korrupsjon og overvåkning, og stadig får kastet de mest alvorlige beskyldninger som tenkes kan mot seg.

Noen blir diskvalifisert på grunn av seksuelle svin på skogen. Andre av årsaker vi ikke skal avsløre her. Valget pågår over dager. Det er flere kvalifiserings-heat, så og si.

Lawrence, som er våre øyne og ører i filmen, ikke bare mottar stemmer og tillit selv. Han virker også å være på toppen av alt som skjer, før det skjer.

Skal vi forstå det slik at han har ambisjoner som det bekymrede ansiktet hans ikke avslører? «Conclave» lar oss lure. Mye av spenningen ligger i at vi ikke helt vet hvor vi har ham. Vi er blitt lurt av playere før.

«Conclave» er en lekker, tett kvalitets-thriller av mest solide merke, basert på en roman av Robert Harris fra 2016. Akkurat så eminent spilt som man kan forvente av et ensemble bestående av prominenser som Fiennes, Tucci, og John Lithgow. (Se opp for Isabella Rossellini også, i en liten, men sentral rolle som en av søstrene).

Den limer oss til setet i to timer, fyller oss opp med den voyeuristiske nytelsen det gir å få et innblikk i en lukket verden av konsentrert makt, å få se noe det ikke er meningen at vi skal se, og tilbyr en twist til sist som vi ikke så komme.

Den er god på detaljene også. Kjøkkenarbeidet, dekkingen av bordene, vaktholdet, måten ringen fjernes fra den døde pavens finger på. Den skjulte alkoholbruken, de hemmelige strategimøtene i kalde ganger. Kardinalene som står og kjederøyker på utsiden, nesten som vanlige mennesker.

En av årets beste thrillere.

VG møtte hovedrolleinnhaveren i forbindelse med en annen film i 2021:

Read Entire Article