Fødselsskade snudde livet opp ned for Ane (33): – Jeg låste meg mer og mer inne

Opptil 80 prosent av førstegangsfødende får fødselsrifter, ifølge en studie fra Universitetet i Oslo og Ahus.

Men ikke alle skadene er synlige, og for noen kan det by på store problemer i ettertid.

Det vet Ane Syvertsen Haugen fra Skien dessverre alt om. I tre år skammet hun seg og isolerte seg fra omverden.

Alt startet etter en lang og ganske kaotisk fødsel i 2014, hvor hun fikk en fødselsruptur.

Ane Syvertsen Hauge har slitt i over ti år etter første fødsel. Nå håper hun at hennes historie kan bidra til mer åpenhet og fokus på fødselsskader.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Ane Syvertsen Hauge har slitt i over ti år etter første fødsel. Nå håper hun at hennes historie kan bidra til mer åpenhet og fokus på fødselsskader.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

– Jeg har blitt fortalt at jeg ble liggende ganske lenge på fødestuen for at de skulle sy.

Til slutt måtte hun over til operasjonsavdelingen for å sy sammen muskulatur i endetarmen.

– Det er nok der nok feilen skjedde.

• Les også om Iris som har rester i livmora ett år etter fødsel og ingen vet hvordan de skal få det ut

Her begynte legene å sy på den samme skaden som var påbegynt på fødestuen.

Men skaden var større enn som så.

Knipe, knipe og knipe

– Jeg fikk beskjed om å knipe, i tillegg til å trene hos fysioterapeut som var spesialist på bekkenbunnsskader.

Knipeøvelsene hadde ikke den store effekten fordi den indre muskulaturen var defekt.

Ane var 22 år da hun fikk sitt første barn. Da startet også problemene med lekkasjer.

Foto: Privat

Ane var 22 år da hun fikk sitt første barn. Da startet også problemene med lekkasjer.

Foto: Privat

Fødselsskaden gjorde det vanskelig for henne å holde på avføring.

Hauge kontaktet fastlegen som henviste henne videre, men lite skjedde.

Det ble starten på en tøff tid.

– At jeg skulle gå med så store plager og så mye lekkasjer i en alder av 22 år, det var nok det tøffeste.

Eldst, men ikke best

Norge har et av de eldste fødselsregistrene hvor fødselsrifter blir registrert, ifølge Lone Halkier Egelie.

Hun har jobbet som jordmor i 22 år i både Danmark, Grønland og Norge. Hun har spesialisert seg på fødselsrifter.

Opplysningene som skrives inn er hvilken grad riftene har, og det er kun kvinner med grad 3–4 rifter som får tett oppfølging.

– De med ubehandlede plager, som ikke tar kontakt, har vi per i dag ikke noe godt register for å fange opp, sier Egelie.

Sverige har for lengst tatt tak.

Til tross for gammelt register, svikter det norske helsevesenet når det gjelder å fange opp kvinner med udokumenterte fødselsskader, ifølge Egelie.

Foto: Guro Hatlo / NRK

Til tross for gammelt register, svikter det norske helsevesenet når det gjelder å fange opp kvinner med udokumenterte fødselsskader, ifølge Egelie.

Foto: Guro Hatlo / NRK

For 10 år siden satte nabolandet vårt i gang en nasjonal satsing.

De har Bristningsregistret, utviklet Bäckenbunnutbildingen og øremerket penger for kompetanseheving

Nå er Perineumregistret opprettet, hvor kvinner rapporterer inn hvilket resultat de har på fødselssriftene eller fødselsskadene sine.

– Der kontaktes de seks til åtte uker etter fødsel og helt opp til et år etter.

Etterlyser en større satsing

Helt mørkt er det likevel ikke, for Egelie mener fokuset og kompetansen på fødselsskader i Norge er bedret i løpet av de siste 5–8 årene.

Men når det gjelder skjulte fødselsskader, har vi en vei å gå, mener hun.

Hun ser gjerne at vi får en nasjonal satsing for å fange opp kvinnene som sliter etter fødsel.

– Det må bevilges mer penger til forskning innenfor fødselsrifter, mener Egelie.

Nye retningslinjer

I disse dager reviderer Helsedirektoratet de nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen i Norge.

Blant annet skal alle få tilbud om en underlivsundersøkelse på 6-ukerskontrollen, slik at fødselsskader kan oppdages tidlig.

Men trolig får vi ikke samme system som i Sverige.

– Det at vi ikke kaller dem inn systematisk, betyr ikke at vi ikke har kontakt med dem, sier seniorrådgiver Helene Normann.

Hun oppfordrer kvinnene til å ta kontakt med helsevesenet hvis de opplever problemer.

Isolerte seg

De tre første årene etter fødsel holdt Ane Syvertsen Hauge seg mest hjemme, trente ikke og gikk ikke turer.

– Jeg låste meg mer og mer inne. Det var en stor påkjenning, for jeg måtte hele tiden vite at jeg hadde en do i nærheten.

Først tre år etter fødselen ble hun endelig hørt og operert på nytt.

En nervesimulator er operert inn i ryggen til Ane. Slike simulatorer brukes for å behandle alvorlige tarmproblemer, inkludert avføringsinkontinens og kronisk forstoppelse.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

En nervesimulator er operert inn i ryggen til Ane. Slike simulatorer brukes for å behandle alvorlige tarmproblemer, inkludert avføringsinkontinens og kronisk forstoppelse.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Etter det har det gått slag i slag, og hun er nå oppe i et tosifret antall operasjoner.

Det er operert en nervesimulator inn i ryggen for å kontrollere avføringen.

Selv om simulatoren er til god hjelp, må hun fortsatt forholde seg til lekkasjer.

Hauge har valgt å være åpen om skaden hun fikk og håper historien hennes kan få andre kvinner til å søke hjelp:

– Snakk om det, vær åpen. Da får du det absolutt mye bedre med deg selv.

– Akkurat nå må jeg si jeg har det veldig bra. Jeg har to fine, fantastiske barn og samboer. Jeg har alt jeg trenger i dag, sier Ane Syvertsen Hauge.

Foto: Privat

– Akkurat nå må jeg si jeg har det veldig bra. Jeg har to fine, fantastiske barn og samboer. Jeg har alt jeg trenger i dag, sier Ane Syvertsen Hauge.

Foto: Privat