Følte masteroppgaven sin var irrelevant – nå veileder Fredrik andre lærer­studenter

– Jeg følte ikke masteroppgaven jeg hadde skrevet var relevant for den hverdagen jeg møter i klasserommet, sier Fredrik Melheim Bråteng.

Han jobber som kontaktlærer på Kroken skole i Tromsø, og er praksislærer og veileder for masterstudenter i grunnskoleutdanningen.

I 2017 ble lærerutdanningen for grunnskolelærere i Norge utvidet til en femårig utdanning.

Nå er NOKUT, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, klar med den første store evalueringen etter omleggingen til masterutdanninger.

Den viser at mange lærerstudenter ikke føler seg godt nok forberedt på skolehverdagen, og noen opplever masterutdanningen som «meningsløs».

Kroken skole i Tromsø har i fire år, i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet, jobbet med en modell for en mer praktisk tilnærmet masterutdanning for grunnskolelærere.

Ny rapport: Opplevde masteroppgaven som «bortkastet»

En ny rapport fra NOKUT viser at femårig masterutdanning for grunnskolelærere har fått blandet respons fra studenter som har gått gjennom utdanningen.

De fleste grunnskolelærere ser positivt på å skrive masteroppgave, men enkelte gir svært kritiske tilbakemeldinger, ifølge rapporten.

• Noen opplever at masteroppgaven «i liten grad» kvalifiserer dem til læreryrket.
• Enkelte opplever at de ikke ser sammenhengen mellom å skrive masteroppgave og rollen de utøver i skolen, og opplever masteroppgave som «bortkastet».
• Noen mener at masteroppgaven «ikke hadde noen betydning», og at det var studieløpet i forkant som kvalifiserte dem som lærere.
• En del studenter mener at de kvalifiseres til å jobbe med «idealeleven», mens de erfarer at mange elever krever noe helt annet.
• Flere har uttrykt et ønske om å være bedre forberedt på mangfoldet av ulike elever de møter.
• I rapporten anbefales det å gi studentene et bedre grunnlag for å håndtere både elevmangfoldet og relasjonene til elevenes foreldre på en bedre måte.

NOKUT-direktør Kristin Vinje sier tilsvarende funn er oppdaget i tidligere evalueringer.

– Det samme så vi da vi evaluerte lektorutdanningene for to år siden.

Vinje mener evalueringen viser at det foregår mye godt arbeid i grunnskolelærerutdanningene, men at det også er flere områder som kan forbedres.

– Vi ser likevel at det er bred oppslutning om utdanningene som femårige masterutdanninger. Både lærerstudenter, rektorer og praksislærere er godt fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått gjennom den femårige utdanningen.

Studenter forsker på klasserommet

Trude Nordmo er fagleder ved Kroken skole.

Hun har koordinert arbeidet fra skolens side med å teste ut en ny modell for masterutdanning for grunnskolelærere, i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet, og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i Tromsø.

– Vi ser at enkelte studenter opplever masteroppgaven som verdiløs. Det er nettopp det vi kan gjøre noe med, sier hun.

Hun mener studieplassene og skolene må jobbe bedre samme for at studentene skal oppleve sitt utdanningsløp som meningsfull.

I fire år har Kroken skole bistått i arbeidet med å teste ut en ny måte å bruke masteroppgaver i lærerutdanningen, for å styrke studentenes evne til å utvikle egne ferdigheter.

– Vi har samtidig fått inn studenter som forsker på undervisningen vår i klasserommet, sier Nordmo.

– Vi er lærerutdannere

Fredrik Melheim Bråteng var blant de første grunnskolelærerne som ble uteksaminert med egen masterutdanning i 2018.

– Jeg intervjuet mine egne medstudenter til masteroppgaven min. Men jeg føler jeg aldri har fått brukt oppgaven i skolen, sier han.

Nå underviser han både ungdomsskoleelever og lærerstudenter.

– Min rolle er å ta imot disse lærerstudentene og forsøke å hjelpe dem med å forbedre måten de underviser på, sier Bråteng.

Ved å studere samspillet mellom lærere og elever i klasserommet har studenter lært å reflektere over egen rolle som undervisere, mens lærerne på Kroken skole har fått verdifull tilbakemelding på egen undervisning.

– Vi er lærerutdannere. Vi har prøvd i noen år å få masteroppgaven mer lik den virkeligheten de møter i klasserommet, forklarer Bråteng.

Trude Nordmo håper masteroppgavene til lærerstudenter kan bli et verktøy for å omstille og utvikle skolen hurtigere.

– I beste fall utdanner vi lærere som både kan forske på og videreutvikle sin egen rolle i klasserommet.