Før fredssamtaler: Advart om ny russisk offensiv i Ukraina

BESØK: Trumps Ukraina-forhandler Keith Kellogg besøkte Kyiv torsdag, og møtte president Volodymyr Zelenskyj. Foto: SERGEY DOLZHENKO / EPA / NTB

Vestlige etterretningsorganisasjoner har advart om at Russland planlegger en større militær offensiv mot Ukraina, og at det kan skje før forhandlingene om en avslutning av krigen kommer i gang.

• 

• Alf Bjarne Johnsen

Fredag 21. februar kl. 16:46

Mandag er det tre år siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina.

Den ukrainske etterretningstjenesten HUR hevder i en melding på Telegram at Russland forbereder seg til å erklære seier i krigen på treårsdagen.

Europeiske land forsøker å samordne seg for å stå sterkest mulig rustet med kravet om å være part i forestående samtaler mellom USA og Russland om å stoppe krigen i Ukraina.

Norske myndigheter er også på innsiden av europeiske samtaler om å øke den militære støtten til Ukraina. Det kan ventes nye kunngjøringer de nærmeste dagene, får VG opplyst.

EU-kommisjonær for forsvar, Andrius Kubilius, sa i Helsingfors fredag at EU vil komme med nye signaler om våpenstøtte til Ukraina på årsdagen mandag.

Samtidig har vestlige etterretningsorganisasjoner fanget opp russiske planer om å intensivere krigen på bakken i Ukraina.

Dette kan skje i forkant av forhandlingene om en fredelig løsning på konflikten som USA og Russland har startet i Saudi-Arabia.

Sikkerhets-pakken

Ifølge VGs opplysninger jobber store europeiske land som Frankrike og Tyskland med skisser for hvordan en sikkerhetsstyrke i Ukraina kan settes sammen.

Det var tema da Zelenskyj snakket med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i telefonen torsdag kveld.

«Vi diskuterte vår felles visjon for troverdige sikkerhetsgarantierLøfter eller avtaler som skal sikre et lands sikkerhet, ofte gjennom militær støtte eller beskyttelse.. Europa må snakke med en forent stemme, bare da kan vi bli hørt og bli tatt på alvor», skrev Zelenskyj på X/Twitter sent torsdag kveld etter samtalen med Støre.

Noen detaljer er kjent gjennom den britiske TV-kanalen Sky News og nyhetsbyrået AP:

• En styrke på inntil 30 000 soldater fra flere europeiske land kan bli sendt til Ukraina som en sikkerhetsstyrke til de største byene, og til kritisk infrastruktur som kjernekraftverk – men ikke til fronten.
• Russland har sagt nei til at Nato-land kan lede en slik styrke. India, et land med betydelig erfaring i fredsbevarende FN-oppdrag fra andre deler av verden, kan være en aktuell bidragsyter.
• Ambisjonen er å sikre Ukrainas luftrom så tidlig som mulig under en avtale om våpenstillstand. Droner, spionfly og satellitter kan bidra, slik at sivil flytrafikk kanskje kan starte opp igjen etter tre års flyforbud.
• Selv om USA har utelukket egne soldater på bakken i Ukraina, diskuteres det om amerikanske kampfly kan stå i beredskap i Romania eller de baltiske landene.
• Ukraina trenger også å styrke sin marine i Svartehavet, og å komme i gang med minerydding for å sikre farleder for ukrainsk eksport til havs. Storbritannia og Norge har sammen påtatt seg å hjelpe Ukraina med å bygge opp en ny marinestyrke etter krigen.

Jonas Gahr Støre har publisert et bilde av seg selv på hytta torsdag kveld, mens han snakket med Zelenskyj. Foto: @jonasgahrs via Instagram

Mer våpenstøtte

Ifølge flere vestlige diplomater som VG har snakket med de siste dagene, skal det være enighet mellom Nato-landene i Europa om at den akutte militære støtten til Ukraina nå må ha høyeste prioritet.

USAs president Donald Trump har ikke stoppet de siste rundene med våpenstøtte som forgjengeren Joe Biden ga grønt lys for. Men om noen måneder er det stopp, med mindre Trump godkjenner nye militære bidrag.

VG får opplyst at den norske regjeringen forsøker å fremskynde bidrag gjennom den militære delen av Nansen-pakken. Før jul ble partiene på Stortinget enige om en Ukraina-pakke på 35 milliarder kroner i 2025. Av dette er 22,5 milliarder avsatt til militære formål.

I et VG-intervju i Bodø torsdag, bekreftet den britiske forsvarsministeren John Healey at samtaler om sikkerhetsstyrker er i gang:

– Det foregår ikke forhandlinger, men det har vært samtaler. Og alle forhandlinger må Ukraina være en del av. Storbritannia vil være villig til å ta fullt ut del i sikkerhetsgarantier dersom det blir en våpenhvile. Det diskuterer vi nå, men jeg vil ikke gi deg detaljer nå, som president Putin kan ha fordel av, sa Healey.