Mener de politiske partiene at Norge bør begynne med kjernekraft?
NRK har sendt ut en forespørsel til Norges ni største partier. Noen endret standpunkt i årets landsmøtesesong.
De fleste er for, noen er usikre, mens bare ett parti svarer nei. Det er SV.
Lars Haltbrekken (SV) representerer det eneste partiet som sier nei til kjernekraft.
Foto: William Jobling / NRK– Det påstås at dette skal bli en trygg og billig energikilde. De siste atomkraftverkene som er bygd i Vest-Europa har hatt enorme kostnadsoverskridelser.
Haltbrekken viser særlig til ett kjernekraftprosjekt i Storbritannia. Ifølge BBC er det ventet at strømmen derfra vil koste 128 pund MWh. Det vil si 1,7 kroner kilowattimen.
– De som vil ha en sånn strømpris kan rekke opp hånda, sier Haltbrekken.
De fleste nordmenn er for
En undersøkelse gjort av Norsk medborgerpanel viser at et flertall av oss er positive til kjernekraft.
57 prosent sier de er for når ordet «kjernekraft» blir brukt, mens 52 prosent sier de er for når de hører begrepet «atomkraft». Undersøkelsen viser også vannkraft er best likt (83 prosent for).
Nå er altså nesten alle de største partiene i Norge for at vi skal se mot kjernekraft.
Frp er et av partiene som lenge har vært for.
– Fremskrittspartiet er glade for at de andre partiene endelig ser den avgjørende rollen som kjernekraft kan spille i vårt og verdens energisystem, sier energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen (Frp).
De har blant annet et forslag i Stortinget nå, der de ønsker et nordisk kjernekraftsamarbeid.
Fremskrittspartiet: For 🟩
– Vi har vært en langsiktig støttespiller for kjernekraft, og nå også for etablering av kjernekraft som en del av den norske energimiksen og er generelt positive til kjernekraft som energikilde, sier energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen (Frp).
Han sier at Frp ikke har endret kurs etter årets landsmøte, men er glade for å se at flere parti ser at kjernekraft kan spille en avgjørende rolle.
Rødt: For, men ... 🟩🟨
– Vi mener at det er vanskelig å nå klimamålene hvis vi ser helt bort ifra denne teknologien, særlig ikke hvis vi samtidig skal ta vare på naturen, sier politisk talsperson Sofie Marhaug (R).
Rødt har noen forbehold.
- Ikke fritt frem for kommersielle aktører
- Må bygge opp egen kompetanse
- Skal ikke støtte opp om atomvåpenindustrien
- Alle kommuner skal kunne si nei
De ble mer positive etter årets landsmøte.
Ilja Hendel / Venstre
Venstre: For 🟩
– Venstre mener at kjernekraft er en viktig del av løsningen på klimakrisen, og vil at Norge skal ta en mer aktiv rolle i internasjonalt forskningssamarbeid på kjernekraft, sier Lars Brandsås (V), førstekandidat for Venstre i Sør-Trøndelag.
Venstre ble mer positive etter landsmøtet.
De viser til at EUs vitenskapspanel har konkludert med at kjernekraft er en bærekraftig og sikker energiform.
Terje Pedersen / NTB
Kristelig Folkeparti: For 🟩
– Tilgang på ren og rimelig energi er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv og industri, sier energipolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Ropstad sier vi må finne riktig balansebehov mellom økt kraftbehov, og at vi ikke bygger ned naturen mer enn nødvendig.
De er fortsatt for kjernekraft etter landsmøte. De vil Norge skal pådriver for kjernekraftsamarbeid i Norden.
Sosialistisk Venstreparti: Mot 🟥
– Atomkraft er dyrt, vi har ikke gode måter å håndtere avfallet, og Norge har så langt vist at vi ikke evner å håndtere atomavfall på en god måte.
Det sier SVs nestleder Lars Haltbrekken.
– Vi må rydde opp i gammel moro, før vi starter å leke med nye reaktorer.
SV har ikke endret standpunkt etter landsmøtet.
Høyre: For 🟩
– Høyre vil legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge dersom privat næringsliv finansierer dette selv, sier Bård Ludvig Thorheim (H).
Partiet var for kjernekraft før landsmøtet i mars, men Thorheim sier at de inntok en tydeligere støtte til kjernekraft på landsmøtet.
Ingunn Moen / MDG
Miljøpartiet de Grønne: For 🟩
MDG endret standpunkt etter årets landsmøte.
– Kjernekraft er positivt fordi det gir enormt mye strøm på veldig lite plass. Det betyr at det løser to store utfordringer når vi skal kutte utslipp og ta vare på natur, sier Jonas Ali Ghanizadeh (MDG).
Selv med utfordringer som kostnad, byggtid og kompleksitet, ser partiet det som en løsning mot oljeavhengighet.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet: Usikker, trengs mer utredning 🟨
Arbeiderpartiet vil utrede framtidig kjernekraft i Norge. I regjering har de fått et utvalg til å se nærmere på det, som de sier er et viktig skritt mot å potensielt få kjernekraft i Norge.
– Siden kjernekraft berører mange samfunnsområder, må vi skaffe et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag om dens mulige rolle i det norske kraftsystemet», sier Stein Erik Lauvås (Ap).
Javad Parsa / NTB
Senterpartiet: Usikker, trengs mer utredning 🟨
– Det er for tidlig å ta et bastant standpunkt, men partiet anerkjenner behovet for mer kunnskap om kjernekraft, sier energipolitisk talsperson Gro-Anita Mykjåland (Sp).
I regjering har de satt ned et utvalg som skal se på kjernekraft som en mulig kraftkilde her. Hvilken rolle vil det spille?
Spørsmål rundt kostnader, ledetid, risiko, avfall og infrastruktur knyttet til kjernekraft må også vurderes.
Endret standpunkt etter årets landsmøte
Mange endret standpunkt etter årets landsmøte. Det gjelder blant annet MDG, som var tydelig mot før.
En av de som kjempet for å endre standpunkt var Jonas Ali Ghanizadeh (MDG).
– Vi som har jobbet for dette standpunktet i partiet har vært meget tydelig på at kjernekraft skal være i tillegg til alt det andre vi skal gjøre, ikke være istedenfor strømsparing og utbygging av annen fornybar energi.
Han sier kjernekraft er en del av løsninga for å fri oss fra olja.
Landsmøtesesongen har fått flere partier til å endre mening om kjernekraft, blant annet Rødt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBRødt var også mot kjernekraft før vårens landsmøte.
– Vi mener at det er vanskelig å nå klimamålene hvis vi ser helt bort ifra denne teknologien, særlig ikke hvis vi samtidig skal ta vare på naturen, sier politisk talsperson Sofie Marhaug (R).
Hei, du som leser denne saken! Hva mener du om kjernekraft i Norge? ⚛
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
– Bør stikke fingeren i jorda
Haltbrekken i SV sier at det er typisk norsk energidebatt å ty til noe som ligger lang fram i tid når ting blir tungt og vanskelig.
Han viser til at det har vært to atomkraftverk i Norge, hvor man sliter med å finne ut hvor man skal gjøre av det radioaktive stoffet.
Denne forskningsreaktoren kan man se på Kjeller i Norge.
Foto: Vatn, Ola / NTB– De som vil bygge atomkraft bør stikke fingeren i jorda, og heller se på hvordan vi skal rydde opp og finne ut hvor vi skal gjøre av avfallet.
Han nevner også at selve kraftverket vil ta lite plass, men at det vil kreve utvinning og gruvevirksomhet.
– Hvis det skulle bli en realitet med bygging av atomkraftverk i Norge, tror jeg at vinden kommer til å snu. Jeg tror det vil bli stor skepsis.
Store kostnadsoverskridelser
– Det har vært flere store kjerneprosjekter som har slitt med tids- og kostnadsoverskridelser på to- til tregangeren.
Det sier Martin Hjelmeland som er postdoktor ved institutt for elektrisk energi på NTNU og medgrunnlegger av Arv Energy. Han viser til kjernekraftprosjekter i Finland, Storbritannia, Frankrike og USA.
Martin Hjelmeland sier at Norge har kompetanse på store infrastrukturprosjekter gjennom olje- og gassnæringa.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKHan mener dette kan ha sammenheng med at Vesten har mistet kompetanse på å bygge store, komplekse infrastrukturprosjekter, slik som kjernekraft.
– Der har Norge et fortrinn i forhold til andre vestlige land. Vi har en olje- og gassindustri, med solid erfaring i å gjennomføre store og komplekse infrastrukturprosjekt som kjernekraftverk.
– Jo mer kunnskap, jo mer positiv
Hjelmeland sier at holdningene til kjernekraft har blitt mer positive over tid.
– De unge er mest positive. De ser nok blant annet klimaforandringene som en større trussel enn kjernekraftulykker.
Han er klar på at ingen energiteknologi er uten risiko, men at man alltid må gjøre avveininger mellom fordeler og ulemper.
– Ser man på tall fra EUs felles forskningssenter (EC JRC) så er kjernekraft den sikreste energiformen menneskeheten har utviklet, sier Hjelmeland.
Han peker også på studier som viser en sterk sammenheng mellom kunnskap om kjernekraft og hvor positive man er til teknologien.
– Jo mer kunnskap man har, jo mer positive er man.
Publisert 21.05.2025, kl. 15.41
English (US)