Forbudt å kaste tekstiler i restavfallet – mye ender likevel med forbrenning

Alle klær og tekstiler skal kildesorteres.

Nå står det egne konteinere på de fleste avfallsanlegg i Norge. Målet er å gjenbruke eller gjenvinne mest mulig.

Problemet er bare at det per i dag ikke finnes løsninger for å håndtere alt avfallet vårt.

Verdikjeden er ikke på plass

Fra nyttår er alle kommuner og virksomheter som håndterer tekstiler pliktige til å sørge for at tekstilavfall samles inn separat for å ombrukes eller materialgjenvinnes.

Men det er foreløpig bare én bedrift i Norge som gjenvinner tekstiler.

– Vi har i grunn fått en forskrift som ikke lar seg gjennomføre, sier Jens Måge, seniorrådgiver i Sirk Norge, bransjeforeningen for gjenvinning og sirkulærøkonomi i Norge.

Tekstiler må fortsatt brennes

For å sørge for at klær blir sortert, gjenbrukt og gjenvunnet, samarbeider kommunene med aktører som Uff, Kirkens Bymisjon og Fretex.

Renovasjon i Grenland har for eksempel en egen konteiner der alle klær som ikke er tilgriset, kan kastes.

Når konteineren er full, kommer Uff for å hente og sortere.

Klær som er helt ødelagt og dermed ikke har noen salgsverdi, kan bli putefyll, isolasjon eller filler, men det markedet er nærmere stappfullt, ifølge Sirk Norge.

– Det er ikke i henhold til forskriften, men vi må innse at i praksis kommer mye til å ende med forbrenning likevel, oppklarer Måge.

Det er rett og slett ikke gode nok ordninger for å kunne håndtere alt tekstilavfallet vårt, mener han.

Måge tror det med tiden vil vokse fram en næring som tar seg av gjenvinningen.

I dag er Norsk tekstilgjenvinning det eneste tekstilgjenvinningsanlegget i Norge. Men uten pengestøtte, er det foreløpig ikke mulig for dem å tjene penger.

Anlegget, som holder til i Sandefjord, materialgjenvinner ødelagte klær som kommer inn via Kirkens Bymisjon i Sørøst-Norge. Også her ender de opp med å brenne deler av tøyet de får inn. Noen tekstiler lar seg rett og slett ikke gjenvinne.

Enorme mengde klær i dårlig kvalitet

Britt Mathisen Limo er direktør i avfallsselskapet Remiks i Tromsø.

Avfallsselskapet har ikke andre løsninger enn å brenne klær som ikke kan gjenbrukes, sier hun.

Energien fra forbrenningen går til oppvarming, ifølge Limo.

– Vi står klare så fort noen tilbyr materialgjenvinning.

Klær som kan gjenbrukes, selges i bruktbutikker i Norge, Europa og Afrika, forteller Ulla Fjeldstad, innsamlingsleder for Uffbutikkene.

Omtrent 5 prosent av klærne Uff samler inn går til forbrenning, ifølge Fjeldstad.

NRK har også vært i kontakt med Fretex, Røde Kors, Fileks og Norwegian re textile. Alle selskapene har avtaler med kommuner eller renovasjonsselskap om å håndtere ødelagte tekstiler.

De opplyser at mye av tøyet selges videre i Europa, der det blir til isoalsjon i biler og møbler. Noe går også til materialgjenvinning og resten til forbrenning.

Tror det kommer løsninger

Loven om håndtering av tekstilavfall måtte komme før løsningene er på plass, mener klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Han håper at den nye loven vil skape etterspørsel etter bedrifter som kan gjenvinne tekstiler.

– Hvis det ikke finnes materialer å bruke på nytt, er det vanskelig å lage business. At materialene blir tilgjengelig er enormt viktig, påpeker han.

Avfallsanleggene har lov til å brenne opp plagg som ikke kan brukes igjen, men Eriksen tror den nye loven fører til at det vil skje i mindre grad enn før.