Forsvarets mann i Kyiv: Ukraina får ikke nok til å vinne krigen

4 months ago 21


 NATIONAL POLICE OF UKRAINE / ReutersRUINER: Dronebilde av den ukrainske byen Toretsk i desember. Den har vært under konstante russiske angrep, og ødeleggelsene er enorme. Foto: NATIONAL POLICE OF UKRAINE / Reuters

Ukraina får ikke det de trenger for å vinne krigen. Rapporten fra Sten Richard Larsen, Norges militærattaché i Kyiv, er krystallklar: Nå må Vesten etablere røde linjer mot Russland.

Mandag 6. januar kl. 23:35

Kortversjonen

  • Norges militærattaché i Kyiv, Sten Richard Larsen, mener Vesten ikke gir Ukraina det som trengs for å vinne krigen.
  • Han savner en klar vestlig strategi og nok vilje til å gi Ukraina nødvendig militær støtte.
  • Larsen peker på ukrainske utfordringer som strømbrudd og krigstretthet i befolkningen.
  • Norge skal bruke 22,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025.

– Vesten gir ufattelig mye til Ukraina. Men vi gir dem ikke det som skal til for å vinne krigen mot Russland, sa Larsen til Oslo Militære Samfund mandag kveld.

Etter fire måneder som militærattaché på den norske ambassaden i Ukraina, mener den erfarne offiseren at Vesten mangler en klar strategi for å hjelpe Ukraina mot de russiske okkupantene.

– Årene i Forsvaret har lært meg at dersom det du gjør ikke fungerer, så må du gjøre ting på en annen måte. Nå fremstår den vestlige strategien i Ukraina som svært uklar: Å si at vi skal støtte dem så lenge krigen varer, er ingen strategi som fører noen vei, sier han.

– Og hvis vi mener at denne krigen handler om vår alles sikkerhet og kampen om våre verdier, da må vi gjøre ting på en annen måte, fortsetter han.

 Espen Rasmussen / VGOFFISER OG DIPLOMAT: Sten Richard Larsen har vært militærattaché på den norske ambassaden i Ukraina siden august i fjor. Foto: Espen Rasmussen / VG

Savner vilje

Stein Richard Larsen har en lang karriere bak seg som spesialsoldat i Forsvaret. Han var sjef for Kystjegerkommandoen inntil han ble Norges fremste militære representant i Ukraina sommeren 2024.

Han argumenterer for at støtten fra vestlige land ikke står i stil med forsikringene om at krigen mot Russland også handler om hele Europas sikkerhet.

Han savner vestlig besluttsomhet, og viljen til å gi Ukraina det de ber om: Våpen som setter Ukraina i stand til å angripe Russland i dybden, som hovedkvarterene, og basene som Russland bruker til angrepene mot Ukraina.

– Det som skjer i skyttergravene, hvor Russland vinner millimeter for millimeter med enorme tap av soldater og materiell, er bare en del av bildet, sier han.

 Evgeniy Maloletka / APANGRIPER: Ukrainske styrker skyter mot russiske stillinger i Kharkiv-området i 2022. Da var det optimisme å spore. Foto: Evgeniy Maloletka / AP

Kan ikke svare

Det er Russlands kapasitet til å angripe mål i hele Ukraina med langtrekkende våpen, droner, glidebomber og til og med ballistiske missiler, som bekymrer den norske offiseren mest.

–⁠ Ukraina har ikke evnen til å svare med samme mynt, sier han.

– Ukraina kan ikke tillate at frontlinjen kollapser. Forbruket av ukrainsk personell blir unødvendig store fordi Ukraina ikke har de våpnene som trengs for å ramme Russland, sier Larsen.

Han viser til at Russland også mobiliserer langt flere soldater enn det de mister, selv med store tap langs frontlinjen.

På kort sikt trenger Ukraina våpen som kan ramme Russlands styrker bak fronten, og de trenger enorme volum, understreker han.

– Om vi ikke har våpen som vi kan gi til Ukraina, så kan vi i alle fall hjelpe dem til å produsere disse våpnene. De vil raskt være i stand til å jekke opp sin produksjon kraftig. Men de mangler pengene, sier Larsen.

 Thomas Peter / ReutersI SIKKERHET: Folk søker tilflukt i en t-banestasjon i Kyiv, 25. desember. Foto: Thomas Peter / Reuters

Krigstretthet

Den norske militærattachéen frykter også for utmattelsen og krigs-trettheten som nå rammer den ukrainske befolkningen hardt:

– Folk fryser og lever deler av døgnet i ulltepper, sier han.

– Ukraina er på et minimum av hva som kreves av energi for å holde befolkningen varm, og å drive industrien. Mange har strøm bare halve døgnet.

– Jeg vet ikke hvor lenge ukrainerne kan fortsette å tro på at landet en dag blir bedre å leve i. Men landet nærmer seg en demokratisk krise. Meningsmålingene viser tydelig hvordan stadig flere er villige til å gi bort deler av landet i bytte mot fred, og hvordan mistilliten til myndighetene vokser, sier Larsen.

 Espen Rasmussen / VGSten Richard Larsen snakket til Oslo Militære Samfund mandag kveld. Foto: Espen Rasmussen / VG

22,5 milliarder

Stortinget har bestemt at Norge skal bruke 22,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025.

Larsens jobb er blant annet å kartlegge ukrainske behov og sørge for at beslutningstagerne i regjeringen bruker pengene til å nå det overordnede målet: Å bidra til en løsning på krigen på Ukrainas premisser.

Read Entire Article